| dc.description.abstract | Denne oppgaven har undersøkt implementering av Språksterk-modellen i flerspråklige barnehager i Oslo. Språksterk er et utviklings- og forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Oslo som har til hensikt å undersøke hvordan barnehager i flerspråklige områder kan bidra til god språkutvikling for alle barn. Forskning indikerer at språkarbeid i Oslo-barnehager varierer i stor grad mellom barnehagene. Det har også vist seg i forskning at kvalitet i norske barnehager har forbedringspotensialer på områder som blant annet samspill, verbal interaksjon og relasjoner mellom voksne og barn. Gode språklige miljøer og systematisk språkarbeid er en sentral målsetting for det pedagogiske innholdet i barnehagen. Forskere er bekymret over gapet mellom kunnskapen vi har fra pedagogisk forskning og kunnskapen som anvendes i praksis. Implementering handler om å sette forskningsbasert kunnskap ut i praksis. Språksterk-prosjektet har utviklet et pedagogisk opplegg rettet mot barnehager for å styrke barns språkutvikling, og består av ulike aktiviteter rettet mot barn i tillegg til kollegaveiledning rettet mot de ansatte i barnehagen. Overordnet er problemstillingen for masteroppgaven: Hva kjennetegner det første året av implementeringen av Språksterk - modellen i flerspråklige barnehager i Oslo. For å belyse denne problemstillingen ble det utviklet tre forskningsspørsmål: 1) I hvilken grad har fokusbarna deltatt på boklesing i løpet av ett år? 2) I hvilken grad har fokusbarna deltatt på lek- og naturfaglige aktiviteter i løpet av ett år? 3) I hvilken grad har kollegaveiledning blitt gjennomført? Data fra rapporteringen av barnehagenes gjennomføring av Språksterk-modellen har blitt brukt i denne oppgaven. Deltakerne i intervensjonsgruppen var barnehagebarn mellom ett til fem år (N=432), fordelt på 108 avdelinger fra fem ulike flerspråklige bydeler i Oslo. Innsamlet data tilsvarer rapporteringer av implementeringen til tre ulike temaer som bestod av til sammen åtte bolker. Hver bolk varte i omtrent fire uker. Det har blitt utført frekvensanalyser som har resultert i følgende funn: Lesing av minimum en bok tre ganger (minimumskrav for lesing satt i prosjektet) har i gjennomsnitt blitt gjennomført av omtrent en femtedel av fokusbarna. I gjennomsnitt har litt i underkant av halvparten av fokusbarna deltatt på minimum en lek- eller naturfaglig aktivitet i løpet av ett år. Kollegaveiledning har blitt gjennomført av rundt en tredjedel av avdelingene fokusbarna går på. Analysene viser tendenser til høyere implementering av boklesing, lek- og naturfaglige aktiviteter blant den gruppen som har gjennomført kollegaveiledning. For å sikre god implementering og profesjonsutvikling er det flere forhold det må legges til rette for. Lojalitet, kapasitet, kompetanse, tid, innsats, motivasjon, endringsberedskap og god ledelse er blant flere forhold. I tillegg er konteksten intervensjonen skal implementeres i kompleks og av stor betydning. Studien har noen begrensninger. Oppgaven ser kun på data om implementering av aktiviteter og kollegaveiledning. Det hadde vært nyttig å se på hvilken påvirkning implementering av Språksterk-modellen har hatt på fokusbarnas språkutvikling og på interaksjonskvaliteten mellom voksne og barn. Men de sistnevnte datakildene var ikke tilgjengelige da denne masteroppgaven ble skrevet. En annen begrensning er at man kun har kvantitative data over implementeringen. Kvalitativ datainnsamling kunne ha bidratt til utdypende informasjon om faktiske barrierer og suksessfaktorer for implementeringsarbeidet. Studien legger også et grunnlag for videre forskning på flere områder, som for eksempel effekten av tiltak om økt pedagogtetthet i barnehager med levekårsutfordringer, hva gir effekt ved kollegaveiledning, hvordan tilrettelegge for kollegaveiledning integrert i barnehagenes daglige arbeid slik at det ikke avtar for raskt, og kvalitative undersøkelser om innvirkningen av ulike faktorer på implementeringsgraden, som for eksempel institusjonelle forhold (barnehagens størrelse, antall ansatte og så videre), kontekstuelle faktorer (som for eksempel innvirkningen av Covid-19 pandemien). | nob |