Hide metadata

dc.contributor.authorEriksen, Live Storstein Solberg
dc.date.accessioned2024-01-08T23:00:12Z
dc.date.available2024-01-08T23:00:12Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.citationEriksen, Live Storstein Solberg. Lederpraksiser og kunnskapsdeling En casestudie fra servicebransjen. Master thesis, University of Oslo, 2023
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/106630
dc.description.abstractSammendrag Tema og problemområde Denne masteroppgaven gir et innblikk i lederpraksiser på et hotell, og innsikt i hvordan forskjellige lederpraksiser kan utfoldes ved å se på kunnskapsdeling og psykologisk trygghet i organisasjonen. Selv om denne masteroppgaven gir et innblikk i forskjellige lederpraksiser som befinner seg i serviceyrket i Norge, kan mange av disse lederpraksisene være overførbare, og derfor relateres til lederpraksiser i andre yrker. Det kan være interessant å lese om dersom man ønsker å se hvordan lederpraksiser utgjør en forskjell når det kommer til hvordan medarbeidere deler kunnskap, og hvordan dette igjen påvirker psykologisk trygghet på arbeidsplassen. Min masteroppgaves overordnede problemstilling er derfor: “Hvilken betydning kan lederpraksiser ha for hvordan kunnskapsdeling foregår og opplevelsen av psykologisk trygghet?” Med utgangspunkt i å besvare denne problemstillingen ble det teoretiske rammeverket for kunnskap baserert på blant annet Cook and Brown (1999), som redegjør for begrepene “knowledge” og “knowing”, Filstad (2022) som identifiserer forskjellen mellom kunnskap og kompetanse, samt hvordan kunnskap kan anses som kontekstavhengig og dynamisk. Dette belyses videre med et innblikk i objektivistisk og praksisbasert syn på kunnskap, senere redegjøres for SEKI-modellen og taus og eksplisitt kunnskap. Dette teorigrunnlaget skaper et bedre utgangspunkt for å forstå kunnskapsdeling. Videre belyses ledelsesteorier, og hvordan ulik kunnskap er relevant for utvikling av gunstigste lederpraksiser. Det nevnes at tidligere lederpraksiser hadde større fokus på personlighetsstrekk, men at dagens teorier har et større fokus på det kontekstuelle. Dette belyses grundigere ved å se på definisjoner fra Northouse (2016), Filstad (2022), og lederpraksiser fra Raelin (2016). Det vises deretter til ulike lederpraksiser som kan utvikles for å tilrettelegge for psykologisk trygghet i organisasjonen. Psykologisk trygghet baseres på teori fra Amy Edmondson (2018). I oppgaven anses psykologisk trygghet som et fenomen som konseptuelt rammer inn en arbeidskultur der medarbeidere føler seg komfortable med å uttrykke sine tanker, ta risiko og dele bekymringer (Edmondson, 2018). Psykologisk trygghet skaper et grunnlag for et produktivt arbeidsmiljø bygget på trivsel og tillitt. I hotellbransjen, hvor hverdagen preges av variert gjestekontakt og komplekse situasjoner, har en slik arbeidskultur stor betydning. I en stadig skiftende bransje som hotell og service-bransjen er også innovasjon sentralt. Empirien om begrepet baseres på Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon sine definisjoner, slik som at innovasjon blant annet kan effektivisere systemer, og at begrepet ikke kun ser på produkter og tekniske løsninger, men også forbedring av prosesser (KS, 2015). Videre belyses innovasjonsprosessen, og forskjellen på inkrementell og radikal innovasjon (Sander, 2022).nob
dc.language.isonob
dc.subject• Kunnskap • Kunnskapsdeling • Ledelse • Lederpraksis • Psykologisk trygghet • Innovasjon
dc.titleLederpraksiser og kunnskapsdeling En casestudie fra servicebransjennob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2024-01-08T23:00:12Z
dc.creator.authorEriksen, Live Storstein Solberg
dc.type.documentMasteroppgave


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata