| dc.description.abstract | Oppgaven har en tredel struktur. I tillegg til innledning og konklusjon består den av tre hovedkapitler ordnet kronologisk fra 1863 frem til 2011, da det ble kunngjort at skihopp for kvinner ble en del av de olympiske leker i Sotsji i 2014, og hvordan lekene ble gjennomført i 2014. Kapittel 2 omhandler tiden fra 1860-årene fram til mellomkrigstiden. Siden 1863 har noen få, men dyktige kvinner utfordret oppfatningen av hva kvinner kan gjøre og få til innenfor hoppsporten. Første gang man hører om en kvinnelig hopper er i 1863, men kvinnene får kritikk for hoppstilen, og hoppsporten beskrives som lite feminin. Skisporten blir i denne perioden også påvirket av sportifiseringen av idretten som blir en videreføring av den maskuline dominansen. Idrett går fra å være en aktivitet til å bli en målbar konkurranse forbeholdt menn, der skihopp får en forhøyet posisjon i den norske nasjonalidentiteten. Først på 1930-tallet ser man en oppblomstring innen kvinneidretten. To kvinnelige skihoppere var en del av dette, utøverne Johanne Kolstad og Hilda Braskerud. I 1938 setter Johanne Kolstad verdensrekord i New Hampshire og får tilnavnet «The Wonder Girl- known as The Queen of Skis». En annen kjent kvinnelig skihopper var Hilda Braskerud, hun var ofte å se sammen med Johanne Kolstad, men klarte aldri å levere like bra som Kolstad under rennene. Duoen fikk mye oppmerksomhet fra både publikum og media, og reiste rundt i Norge og Skandinavia for å vise frem hoppegenskapene sine. I kapittel 2 undersøker jeg hvem de første kvinnelige hopperne var, hvor de hoppet på ski, hvordan de ble møtt av publikum og hvilken rolle de fikk i det nasjonale prosjektet som pågikk i Norge, samt sportifiseringen som vokste frem i den norske idretten. Kapittel 3 tar for seg kvinnelige skihoppere i tiden 1940 til 1980, der jeg forsøker å gi en forklaring på hvorfor de i så stor grad glimret med sitt fravær gitt at mellomkrigstiden hadde gitt flere store kvinnelige skihoppere. Dette var derimot husmødrenes glansperiode i norsk historie, og kvinnesynet generelt i samfunnet var med på å påvirke idretten og kvinners mulighet til å hoppe på ski. Det skjer derimot mye i ski og hoppsporten, med nye regelverk, hoppstiler, profesjonalisering og den maskuline dominansen preger idretten i en større grad enn tidligere. I kapittelet diskuter jeg også hvordan kvinnerevolusjonen inntar andre idretter, men ikke skihopp. Kapittel 4 omhandler tiden mellom 1980 til 2014. Første del av denne perioden, 1980- og 90-tallet, er blitt omtalt som en av hoppsportens storhetstid. Igjen skjer nye utviklinger i selve idretten som drar videre på profesjonaliseringen som skjedde mellom 1950-70-tallet, med økende kommersialisering. Overgangen fra amatøridrett til profesjonalisert toppidrett, der pengepremier ofte var i fokus, gav idretten mer oppmerksomhet og markedsverdi. Massemediene og kommersielt TV var i denne perioden i full oppblomstring, som gav idretten en mye større mediedekning. Store pengeavtaler, ble inngått med ulike TV-kanaler for å sikre seg rettighetene for å sende toppidretten på kommersielt TV. Dette skulle gi mediene økt makt over norsk idrett, og belyse spørsmål som hadde med kvinners utestengelse fra hoppsporten. Utover 2000-tallet entret kvinnerevolusjonen hoppsporten. Det blir arrangert VM for kvinner, og interessen øker for hva kvinner får til i hoppbakken – og utenfor. Norske Anette Sagen blir raskt omtalt som forkjemper for kvinner i skihopp av norsk presse. I kapittelet diskuterer jeg inngående medias rolle i kvinnenes kamp for å delta i OL, etter at medienes narrativ snur. At de som bestemmer over norsk og internasjonalt skihopp, blir til «gubber» som hindrer utviklingen å finne sted. Dette ble også noe de kvinnelige utøverne brukte til egen vinning. I konklusjonskapittelet vender jeg tilbake til oppgavens overordnede problemstilling om hvordan den maskuline dominans har materialisert seg i skihoppsporten, og dens konsekvenser for kvinners mulighet til å delta i skihopp. Til slutt, hvordan har den maskuline dominansen blitt videreført over tid - og innenfor nye kontekster? | nob |