| dc.description.abstract | Med stadig økende innvandring til Norge, øker andelen flerspråklige barn i norske barnehager årlig. Forskning viser at barnehagebarn som lærer norsk som andrespråk kan ha lavere språklig kompetanse i norsk enn barnehagebarn som kun har norskspråklig bakgrunn, og at språkkompetanse i overgangen til skolestart er en viktig prediktor for videre akademisk forløp i skolen. Kunnskap om språkkompetansen til denne barnegruppen er derfor viktig for å kunne fange opp, og følge opp, de av barna som har behov for det. En gruppe flerspråklige barnehagebarn med norsk som andrespråk i fire- og femårsalderen ble testet i reseptivt vokabular, ekspressivt breddevokabular og ekspressivt dybdevokabular. Vi utførte deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser og multiple regresjonsanalyser for å undersøke barnas kompetanse innenfor disse språkområdene, og hvorvidt barnas alder og kjønn påvirker deres vokabularkunnskaper. Resultatene viser at barna på gruppenivå har høyest kompetanse på reseptivt vokabular, noe lavere kompetanse på ekspressivt breddevokabular, og lavest kompetanse på ekspressivt dybdevokabular. Barnas språkkompetanse på de tre områdene viser seg større jo eldre barnet er. Det er også tendenser i resultatene som kan antyde at jentene har bedre reseptivt vokabular og ekspressivt dybdevokabular enn det guttene har, men variasjonene er store og disse tendensene kan dermed sies å være usikre. Våre funn viser at flerspråklige barnehagebarn som lærer norsk som andrespråk følger samme språkutviklingsprofil som enspråklige barnehagebarn, og at alder er en betydningsfull faktor for denne barnegruppen. Samtidig indikerer funnene at det også er andre faktorer enn alder og kjønn som kan bidra til å redegjøre for variasjonene i språkferdighetene. Det er imidlertid behov for mer forskning for å undersøke andre bakgrunnsvariabler som kan ligge til grunn for dette. | nob |