Den norske venstresidens holdninger til palestinsk motstandskamp

Abstract

Denne studien undersøker hvilke ideer og forestillinger norske aktører på venstresiden legger til grunn når de uttaler seg om den palestinske motstandskampen under den andre intifadaen. Med en diskursanalytisk tilnærming har formålet vært å få innblikk i hvilke kollektive meningsgrunnlag aktørene på venstresiden skriver seg inn i når de uttaler seg om Palestina og motstandskampen, og hvordan disse over tid har vært blitt utfordret, endret eller forholdt seg stabile. Datamaterialet består av egenpubliserte utgivelser fra de norske solidaritetsorganisasjonene Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina, Arbeiderpartiet (AP) og fagbevegelsens (LO) Landsmøteprotokoller, og innlegg fra Klassekampen og Dagsavisen. Masteroppgaven har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt som gir en kritisk innstilling til hvordan en del av samfunnet er etablert, og hvordan det kunne vært annerledes. Gjennom å analysere venstresidens diskursive respons i løpet av den andre intifadaen, har studien forsøkt å kartlegge hvilke overordnede diskurser aktørene knytter seg til. Analysen viser at venstresiden trekker på tre overordnede diskurser: En ansvarsdiskurs, en nøytralitetsdiskurs og en vestlig-liberal diskurs. Forholdet mellom diskursene er sameksisterende, men nøytralitetsdiskursen står i et antagonistisk forhold til ansvarsdiskursen og den vestlig-liberale. Implikasjonene av det antagonistiske forholdet muliggjør nye aspekter og fremstillinger som gjør sitt inntog i løpet av intifadaen. Mot slutten av tidsperioden indikerer funnene i analysen til at venstresiden er mer forent når det gjelder innholdet de belyser og presenteres i sine uttalelser. Det er derimot grunnleggende uenighet i relasjon til hva som ansees som legitim motstandskamp og hvilke virkemidler aktørene støtter opp om hvilke virkemidler aktørene støtter opp om.