Bruk av tolk i PPT

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan kan kommunikasjon via tolk påvirke samarbeidet mellom PPT og foreldre med svake norskspråklige ferdigheter. Antall barn med innvandrerbakgrunn som har rett til spesialpedagogisk tilrettelegging har økt de siste årene (SSB, 2022). Dette har ført til at behovet for bruk av tolk har også økt. Jeg har benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode, hvor jeg har brukt semistrukturerte- intervjuer. Jeg valgte å anvende tematisk analyse til å analysere intervjuene. Mitt empiriske materiale viser at det like mange fordeler og ulemper ved bruk av tolk. Der det fremkommer underforbruk av tolk. Årsakene bak dette er mangel på tilgang av kvalifiserte tolker, tolk som tilbakeholder nødvendig informasjon, og uønsket bruk av tolk både hos PP-rådgiverne og foreldrene (IMDi, 2008:05). Dette kan samsvarer med uttalelsene til mine informanter. Fordelene som påvirker samarbeidet mellom PP-rådgiver og foreldre med svake norskspråklige ferdigheter, er blant annet PP-rådgivere som utfører Jareg & Pettersen (2006) samarbeidsmetodikk ved bruk av tolk, som videre fører til tillit og trygghet. Ved å benytte seg av samme tolk viste gode resultater, som gjør at PP-rådgiver, sammen med foreldrene og tolken fanget opp misforståelser og forebygget utfordringer. De siste årene har også telefontolkning blitt ettertraktet som bevarer foreldres anonymitet og redselen for brudd på taushetsplikt. Andre faktorer som fremmer samarbeidet mellom ppt og foreldrene er åpen kommunikasjon og å være informativ. Det forekommer også ulemper som påvirker samarbeidet mellom PP-rådgiver og foreldrene, og disse er blant annet kvaliteten på tolken om hen følger god tolke kikk. Andre forhold som hemmer samarbeidet er foreldrene som opplever brudd på taushetsplikt som videre fører til utrygghet. Konsekvensene av utgjør at både foreldrene og PP-rådgivere ønsker mindre bruk av tolk, som videre påvirker samarbeidet. Dersom PP-rådgiver velger å ikke bruke tolk, vil man ikke ha en garanti for om begge partene har forstått hverandre, som videre utgjør at PP-rådgiver kan ikke PPR gi dem en likeverdig tjeneste (Berg, et al. 2018, s. 13). Selv om det er det er positive og negative faktorer, er det likevel viktig å sette lys på forbedringsbehov ovenfor både PP-rådgivere og tolketjenesten. Noen av forbedringsbehovene er PP-rådgiver sine holdninger til kultursensitivitet og tydeligere etterarbeid og evaluering, sammen med foreldre med svake norskspråklige ferdigheter og tolken (Jareg & Pettersen, 2006, s. 26).