Vi forbereder oss på «eldrebølgen», men i kommunehelsetjenesten er det en «yngrebølge»

Abstract

Bakgrunn: Det er ventet at økningen i andelen eldre vil skape utfordringer for omsorgstjenestene. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) gir gode muligheter til å analysere bruk av omsorgstjenester og se på variasjoner etter alder. Så langt er denne muligheten ikke fullt utnyttet. I denne artikkelen gjennomfører vi en detaljert analyse av endringer i etterspørselen av kommunale pleie- og omsorgstjenester i perioden fra starten av 2017 til og med 2020 basert på data fra KPR. Metode: Vi benytter enkle beskrivende analyser. Hovedresultater: Nedgangen i pasienter på langtidsopphold i institusjoner har stoppet opp. I analyseperioden observerte vi et stabilt antall pasienter, om lag 33000 per uke. Andelen pasienter over 80 år utgjør om lag 75 prosent av totalen, men er svakt fallende over tid. Det er en økning i antall pasienter i alle aldersgrupper under 80 år. Antall pasienter som har vært i institusjoner på tidsbegrensede opphold og i avlastningsopphold, har økt. Veksten er sterkest i aldersgruppene under 80 år. Antallet brukere med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) økte og er høyest i aldersgruppene 18–39 år og 40–59 år. Antallet brukere som mottar helsetjenester i hjemmet, økte jevnt i perioden. Også her er veksten sterkest i aldergruppene under 80 år. Hovedkonklusjon: Med unntak av praktisk bistand er all vekst i etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester i den aktuelle perioden i aldersgruppene under 80 år. Det indikerer at det for tiden er andre årsaker enn demografi som driver endringene i kommunehelsetjenesten. I høy grad er etterspørselsøkningen politikkdrevet. Den kan trolig forklares med langtidseffekter av nedbygging av statlige og fylkeskommunale institusjoner og nylig økning i brukerrettighetene.