| dc.description.abstract | Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel og har sin mest avgjørende utviklingsperiode i løpet av de fire første leveårene (Kristoffersen, 2005; Lind & Kristoffersen, 2014; Rygvold et al., 2019; Sveen, 2005). Derfor er alle barn avhengige av å omringes av gode språkmiljøer, men særlig den heterogene gruppen av flerspråklige barn. Dersom barna gis mulighet til å utvikle adekvat språkkompetanse på alle sine språk kan flerspråklighet fungere som en ressurs (Paradis et al., 2021; Ryen & Simonsen, 2015). Samtidig kan flerspråklige barns isolerte ordforråd være mindre omfangsrikt enn deres jevnaldrende, noe som kan føre til større utfordringer for dem ved skolestart og videre i deres skolegang (Karlsen et al., 2017; Thurmann-Moe, 2013). Denne studien undersøker hva som kjennetegner flerspråklige fireåringers verbale ytringer under bildebokdialog. Bildebokdialogen som foregikk mellom ett barn og én barnehagelærer har utgjort en intervensjon om å styrke flerspråklige barns ordforråd. Denne intervensjonen er utviklet av forskningsprosjektet The Second Language Learners Plus Intervention (SL+prosjektet), som denne masteroppgaven skrives i forbindelse med. Studien har følgende problemstilling: «Hva kjennetegner flerspråklige fireåringers verbale ytringer under utprøving av SL+-intervensjonen?». Formålet med denne studien har vært å få større innblikk i lingvistisk kvalitet og kvantitet ved de verbale ytringene til det endelige utvalget, bestående av ni flerspråklige fireåringer. Studien har hatt et conversion mixed methods-design, bestående av å kvantifisere kvalitative data (videoopptak og transkripsjoner). Her ble det regnet ut ytringslengde ut ifra måleenhetene innenfor Mean length of utterance (MLU). Videre ble det opptalt antall ulike ord (types) og antall ord totalt (tokens), samt utregnet type-token ratio (TTR) av disse. I tillegg ble det talt opp forekomster av enkelte bøyingsformer/bøyingsstrukturer og avvik blant disse. Undersøkelse av billedlighetsgrad ble også inkludert for å kontekstualisere resultatene fra de foregående analyseenhetene. Resultatene fra analysene av de flerspråklige fireåringenes ytringer viste generelt at det var relativt stor variasjon blant denne utvalgsgruppen. Dette gjaldt for både MLU, types & tokens og TTR, samt bøying og avvik. Deres språklige abstraksjonsnivå som ble representert gjennom billedlighetsgrad var derimot relativt lik. Videre ble utvalgets resultater fra analyseenheten MLU sammenlignet med jevnaldrende enspråklige barn fra studien av Nærland (2011), som viste samlet lavere resultat innenfor MLU hos de flerspråklige barna. Studien konkluderer med at de flerspråklige barnas språklige kompetanse må vurderes individuelt. Dette er fordi flerspråklige barn, på lik linje med enspråklige, er en gruppe som består av individer. Videre er det avgjørende at barna møter gode språkmiljøer. Her kan multimodal lesepraksis gjennom dialog rundt en bildebok være en plattform der barna får anledning til å bruke språket, i den språklige sosialiseringsprosessen bestående av lytting, observasjon og øvelse (Kristoffersen, 2005; Lind & Kristoffersen, 2014; Rygvold et al., 2019). Denne studien kan si noe om enkelte lingvistiske kjennetegn ved de flerspråklige barnas ytringer på deres andrespråk, altså norsk. Den kan samtidig ikke si noe overordnet om deres språklige ferdigheter, fordi den ikke har foretatt undersøkelser på deres førstespråk. For å danne et mer helhetlig bilde av den lingvistiske kvaliteten og kvantiteten ved deres ytringer, ville det derfor være av relevans å foreta slike undersøkelser også på førstespråket (Ryen & Simonsen, 2015; Simon-Cereijido & Gutiérrez-Clellen, 2009). | nob |