Arbeid med undervisning om rasisme i samfunnskunnskap

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan et antall samfunnskunnskapslærere på videregående skole arbeider med undervisning om rasisme. Skolen er pålagt et særskilt mandat i oppgaven om å forebygge rasisme. Dette uttrykkes både gjennom overordnet læreplan, men tilegnes også faget samfunnskunnskap i videregående skole en viktig rolle, beskrevet både i fagets kjerneverdier og kompetansemål. Likevel opptrer rasisme som fenomen som et komplekst tema preget av et høyt konfliktnivå, hvor tematikken i møte med undervisning bringe sterke følelser både hos elever og lærere. Studien er basert på en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervju som datainnhentingsmetode, hvor det er fem lærere fra videregående skole med erfaring i fellesfaget samfunnskunnskap som er intervjuobjektene. Formålet med studien var å sette søkelys på hvordan lærere arbeider med undervisning om rasisme, og har derfor følgende problemstilling: «Hvordan arbeider et antall lærere på videregående skole med undervisning om rasisme i klasserom?». Jeg har derfor tatt utgangspunkt i forskningsspørsmålene 1) hvordan forstår utvalget av lærerne rasisme som fenomen, 2) Hva anser utvalget av lærerne som formålet med undervisning om rasisme? Og 3) Hvordan beskriver utvalget av lærerne sin undervisning om rasisme? Studien har fire hovedfunn. For det første viser lærerne til ulike former, nivåer og aspekter vedrørende rasisme som fenomen, og det anses derfor som relevant for lærerne å etablere et begrepsapparat for å sikre seg at samtlige av element for å forstå rasisme som fenomen for elvene er på plass. For det andre viser lærerne til at formålet med undervisningen er å bevisstgjøre elevene på at rasisme eksiterer i deres egne nabolag, særskilt for privilegerte elever. For det tredje knytter de undervisning om rasisme nært til elevenes livsverden, med et fokus på rasialisering og strukturell rasisme, samtidig som de er opptatte av å vise til rasisme i et historisk perspektiv. Videre beskriver lærerne et ubehag i klasserommet, hvor det på den ene siden blir forsøkt å framprovosere et ubehag som et verktøy, samtidig som at lærerne selv føler på en berøringsangst knyttet til tematikken.