«VER kommen den novledg fra?»: Posthumane kunnskaper i Øyvind Rimbereids «Solaris korrigert»

Abstract

I det episke langdiktet «Solaris korrigert» (2004) møter vi et lyrisk jeg i en høyteknologisk, apokalyptisk verden i 2480. Jeget bor i den norske framtidsbyen Stavgersand, hvor hen styrer et robotlag som reparerer rørledninger i Nordsjøen. Hen arbeider med nanoteknologi-innprentede fingre, og kaller dem sin totale kunnskap. Fingrene eksemplifiserer hvordan kunnskap blir et sentralt motiv og tema i «Solaris korrigert», og hvordan den er dypt forankret i teknologisk påvirkning på mennesket og samfunnet. I denne avhandlingen undersøker jeg nettopp hva kunnskap er i den posthumane diktverdenen. Jeg ser hvordan tre ulike kunnskapssteder konstruerer, kommuniserer og distribuerer kunnskap i diktet: den nedlagte oljeindustrien i Nordsjøen, kroppen og diktspråket. Det siste er en hybrid av språk rundt Nordsjøen, og understreker hvor sterkt fundert «Solaris korrigert» er på norsk oljevirksomhet i 2004. Ved alle kunnskapsstedene oppstår kolliderende kunnskaper og kunnskapsforståelser. Jeg undersøker hvordan jeget yter motstand mot den hegemoniske samfunnsordenens kunnskaper i diktet, og slik skaper et lite utopisk håp i det dystopiske samfunnet. Den posthumane tematikken i «Solaris korrigert» har ikke blitt særlig utforsket tidligere. Diktet i sin helhet har heller ikke blitt studert i et kunnskapshistorisk perspektiv. Min analyse gir nye perspektiver på «Solaris korrigert», og forankrer diktets forestillinger om mennesket og teknologi i ulike teorier og forestillinger om det posthumane ved overgangen til det 21. århundret.