| dc.description.abstract | På slutten av 1700-tallet hadde det vokst fram en økonomisk og herskapelig handelselite i Christiania, kjent som handelspatrisiatet i Christiania. Disse menneskene utgjorde en liten eksklusiv gruppe som aktivt deltok i og adopterte en europeisk, herskapelig livsstil. Gjennom handelsforbindelser i England var de storslåtte handelsborgerne oppdatert på europeisk politikk og opplysningstidens tankegods, filosofi og kunststrømninger. Den rikeste og mest dominerende skikkelsen i Christiania i denne perioden var Bernt Anker. Fra sitt moteriktige hjem, Paléet, ledet han det dannede selskapslivet og blendet besøkende med sin rikdom. Starten av 1800-tallet var en turbulent tid i norsk historie. I løpet av en kort periode gikk Norge fra å være en del av kongeriket Danmark-Norge, til å bli en selvstendig nasjon med en av Europas mest liberale grunnlover, til å gå inn i en politisk union med Sverige. Etter Bernt Ankers død i 1805 ble hans bolig donert til staten som fungerende norsk kongebolig. Da Christian Fredrik ble kronet som Eidsvollkonge i 1814, var det i Paléet festlighetene tok sted. Likevel skulle ikke selvstendigheten vare. Kieltraktaten hadde bestemt at Norge skulle inn i union med Sverige og samme år som Christian Fredrik blir kronet må han flykte. I hans sted inntok den svenske kronprinsen, Carl Johan, Paléets saler. Han var opprinnelig en fransk marskalk og under sin tid i Frankrike hadde han fått god kjennskap til hvordan materiell kultur og seremonier kunne spille en viktig politisk rolle. For å skape gode kommunikasjonskanaler mellom seg selv og folket tok han i bruk en rekke verktøy, og for å etablere den svenske tilstedeværelsen i Norge var kongelige festligheter og taffel et av de viktigste virkemidlene. Jeg har tatt utgangspunkt i det kongelige steingodsserviset som ble tatt i bruk under festlighetene i 1815 og gjennom en rekonstruksjon av de kongelige festlighetene har jeg kommet fram til at Carl Johan fikk transformert Paléets interiør fra sitt norske, herskapelige uttrykk, til å bli en passende representativ kongebolig som fulgte kontinentale hoffmoter. Jeg har ønsket å sette serviset og Paléet i en bredere internasjonal kontekst. Paléets nye utstyr spilte en viktig politisk og symbolsk rolle, og den storpolitiske konteksten lar seg spore ned i de minste bruksgjenstander. Det ferdig oppdaterte Paléet ble stående som en viktig politisk arena og smeltepunkt mellom herskapelig norsk og kongelig svensk materiell kultur. Det kongelige steingodsserviset er en viktig symbolsk meningsbærer for stemningen i Norge etter 1814. Både Paléet og serviset er på mange måter et smeltepunkt mellom den kontinentale hoffkulturen og det norske storborgerskapet. | nob |