| dc.description.abstract | I nyere tid har det vært et økende fokus på dyr og menneske-dyr relasjoner i fagfelt innen humaniora og samfunnsvitenskapene. Også i historiske undersøkelser har dyr fått oppmerksomhet. Likevel har fisk i stor grad blitt oversett i forskningen. Dette gjenspeiles også i fagfelt. Marinbiologen Victoria Braithwaite beviste i 2010 at ørret har evnen til å føle smerte. Undersøkelsen hennes har blitt omtalt som revolusjonerende i feltet, og Braithwaite påpekte selv at det var merkelig at det ikke tidligere har blitt stilt spørsmål ved hvorvidt fisk kan føle smerte. Med tanke på de sterke fisketradisjonene som finnes i Norge, oppfattet jeg det som usannsynlig at det i fortiden ikke har blitt stilt spørsmål omkring fiskens egenskaper. I denne oppgaven utforskes syn på fisk i de ti første årgangene av dyrebeskyttelsestidsskriftet Dyrenes ven, 1897-1906. Jeg analyserer hvordan og i hvor stor grad fisk ble inkludert i dyrebeskyttelse og tilskrevet moralsk status i dette tidsrommet. Temaet belyses ved diskursanalytiske perspektiver. Begreper som «vore Medskabninger», smertefornemmelse og sjel har vært sentrale i undersøkelsen. Det å omtale dyr som «våre medskapninger», sier noe om at de ble tillagt moralsk status gjennom fellestrekk med mennesker. Dette kan knyttes til både Darwins evolusjonsteori, og til en langt eldre idé om en værenskjede. Videre har jeg undersøkt hvorvidt fisken blir oppfattet som å føle smerte eller ei, og hvordan dette gjør seg synlig i og utenfor tidsskriftet. Analysen viser at fiskens smertefornemmelse var akseptert innad Dyrenes ven, men at det var mer tvil om hvorvidt fisk kunne føle smerte utenfor tidsskriftet. Et annet interessant aspekt som fremkommer av analysen, er at fisk tidvis beskrives som å ha sjel og å være intelligent og å ha tankevirksomheter, til tross for at det også er bestridt. Analysen viser i siste instans at fiskens moralske status er knyttet til verdien som tilskrives andre dyr, og dens fellestrekk med mennesker. Det betyr ikke at fisk betraktes på samme måte som andre dyr – det råder store uenigheter på temaet. Ved denne undersøkelsen viser jeg at menneskers moralske holdninger til fisk har vært mer variert enn det som tidligere har blitt antatt. Denne oppgaven er ment som et bidrag til forskningsfeltet som frem til nå har oversett fiskens plass i dyrebeskyttelseshistorie. | nob |