Den nye boligens mange navn - En studie av det toponymiske landskapet av nybygde boligprosjekter i Oslo

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker navn som har blitt gitt til nybygde boligprosjekter i Oslo de siste årene og viser hvilke mønstre som er å finne i byens boligtoponymiske landskap. Oppgavens mål er å svare på følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan har de siste årenes navngiving av boliger sett ut i en nordisk hovedstad preget av et eierbasert og privatisert boligmarked?, og 2) Hvilke typer navn gis til større, nybygde boligprosjekter i Oslo? Dette gjøres gjennom en enkel, sammenliknende, kvantitativ analyse av et datamateriale bestående av 220 nybygde leilighetsprosjekter fra Oslo gitt rammetillatelse mellom 2010 og 2021. Navnene til disse prosjektene ble innhentet og videre delt opp i mindre enheter, eller delnavn, som deretter ble kategorisert inn i ni forskjellige toponymiske kategorier. Teoretisk plasseres studien inn i den samfunnsgeografiske tradisjonen av toponymiske studier, eller studier av stedsnavn og stedsnavngiving. De mer spesifikke områdene kritisk toponymi, toponymisk kommodifisering og boligtoponymi danner den største delen av det teoretiske rammeverket som brukes for å belyse og diskutere resultatene fra analysen. Konseptet symbolsk kapital trekkes også inn som et analytisk nyttig verktøy, i tillegg til at urban nyliberalisme og entreprenørialisme brukes som et bakteppe. For å plassere studien inn i en kontekst gis også en kort innføring i det norske boligmarkedet generelt og boligproduksjonen i Oslo spesielt. Tre tydelige navngivingsmønstre i Oslos toponymiske landskap av nybygde boligprosjekter trekkes frem som særlig viktige i oppgavens analyse og diskusjon: det lokale og det generiske; det grønne bolig-Oslo; og industriarv og lokalhistorie. Dette viser at enkle, lokalt forankrede elementer, navn som henviser til natur og grøntområder, samt autentisk industriarv og lokalhistorie uttrykt gjennom nye stedsnavn er bærere av verdi og potensiell symbolsk kapital, og dermed blir populære motiver når et nytt boligprosjekt skal navngis og markedsføres ut mot potensielle kjøpere. Det sees visse likheter med resultatene fra lignende boligtoponymiske studier i andre kontekster, for eksempel gjennom bruk av urban grønnhet og bærekraft som et populært symbolsk motiv. Andre tendenser man finner andre steder, som hyppige henvisninger til det globale, er derimot ikke å finne i Oslo.