| dc.description.abstract | Mellom 1861 og 1874 ble de seks søstrene Bibi, Trine, Alfhild, Sigrid, Majen og Gudrun og deres bror Yngvar, i denne oppgaven omtalt som Due-søsknene, født. De var barn av det velstående trondheimsekteparet Sara Marie Knudtzon og Carsten Schjødt Due. Av de syv søknene var det kun Sigrid som giftet seg, men hun ble enke relativt ung og levde videre som enke. Livet som ugift kvinne hadde ikke alltid vært like enkel, men utover på 1800-tallet kom det nye oppfinnelser, deriblant telefonen, som ga dannede kvinner mulighet til å ta seg betalt arbeid. På den måten kunne de forsørge seg selv, isteden for å bli forsørget av slektninger. Jeg mener at historieforskningen i hovedsak har fokusert på store menn og store kvinner. Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å fremheve mennesker som ikke har fått sin historie fortalt tidligere. Due-søsknene satte ikke store merker i historien. Allikevel dukker navnene deres opp i aviser. Sigrid Due var i flere år på partiet Venstres liste samt aktiv kvinnesakskvinne. Alfhild var elev hos blant annet Hans Gude og senere både utøvende kunstner og underviste malerelver. Trine fikk jobb på Telefoncentralen, Bibi jobbet i Adresseavisen og Majen hos Bennets turistbyrå, samt Det Nordenfjelske Dampskibsselskap. Familiens eneste sønn, Yngvar, fikk jobb i tollvesenet. Alfhild og Bibi bodde flere år i Taormina på Sicilia, men reiste mye frem og tilbake til Norge, som en følge av de nye transportmidlene. Fra 1930-tallet var det kun Trine og Yngvar som bodde i barndomshjemmet, mens de andre søsknene hadde flyttet inn i nybygde leiligheter i Oslo. I aviser har Due-søsknene kun fått positiv omtalelse. | nob |