Den norske motstandsbevegelsens bruk av nasjonale symboler

Abstract

Sammendrag I denne undersøkelsen har jeg gjort en gjennomgang av den norske motstandsbevegelsens bruk av nasjonale symboler og nasjonal retorikk, i sine forskjellige former for presse både fra hjemme- og utefronten, og radiotalene fra London. Dette har jeg gjort i lys av fem forskjellige primærkilder; to av hjemmefrontens illegale aviser, i Avantgarden og Vi vil oss et land, en av utefrontens aviser i London i Norsk Tidend, som var kjent som eksilregjeringens offisielle avis, og radiotalene til Toralv Øksnevad og Olav Rytter – også fra London. Her har jeg valgt å la begivenheter som har vært med på å prege- og å definere den norske okkupasjonshistorien være det metodiske rammeverket for bruken av nasjonal retorikk, og av nasjonale symboler. Det kan enten ha vært som et resultat av datoen begivenheten skjedde på, eller så kan begivenheten ha fungert som et nasjonalt symbol i seg selv, med utløsende kraft på et annet tidspunkt. Basert på dette har jeg funnet ut hva slags symboler som har blitt brukt i hvilke kilder. Her har jeg blant annet funnet ut at kongen har vært et gjennomgående nasjonalt symbol i de borgerlige miljøene, mens han har i mindre grad fungert som et symbol hos arbeiderbevegelsen. Fridtjof Nansen har også vært et borgerlig symbol som virker å fungere enda lengre ute på den politiske høyresiden, mens grunnloven har vært et dekkende symbol for hele den norske motstandsbevegelsen – spesielt innenfor det utvalget jeg har gjort. En annen felles, og samlende, likhet har vært hvordan den andre siden, eller fienden, har blitt omtalt. Det har foregått variasjoner i hvordan fienden har blitt omtalt, men at det har foreligget en negativ- og nedlatende tone mot fienden har vært helt klart i alle kildene.