| dc.description.abstract | Tøyen er et område som har fått mye oppmerksomhet i mediene og blant politikere de siste årene. Det skyldes blant annet at det har vært gjenstand for politisk regulering som skulle bidra til at Tøyen opplevdes som et trygt og inkluderende sted hvor befolkningen ønsket å bli boende. Tøyen har lenge vært et stigmatisert område hvor det først og fremst bodde arbeiderklasse og folk med minoritetsbakgrunn. Byforskere hevder at Tøyen er i ferd med å gentrifiseres (Andersen et al., 2017, s. 190; Ljunggren & Andersen, 2017). Boligprisene har steget, og det har kommet mange nye tilbud og møteplasser i området. Dette bidrar til at mange av de som opprinnelig bodde i området ikke lenger har råd til å bli boende. Området preges også i større grad enn tidligere av en majoritetsnorsk middelklasse. Det er høy grad av mobilitet på Tøyen, og det har vært en trend at svært mange de majoritetsnorske familiene som bor der flytter før barna skal begynne på skolen. Dette har ført til at andelen med minoritetsbakgrunn på Tøyen skole har vært høyere enn i resten av området. I denne oppgaven diskuterer jeg hvordan majoritetsnorske foreldre som bor eller tidligere har bodd på Tøyen begrunner at de flytter eller velger å bli boende. Jeg diskuterer følgende forskningsspørsmål: «Hva ligger til grunn for flytteavgjørelser blant majoritetsnorske barnefamilier som bor eller tidligere har bodd på Tøyen?». Jeg belyser forskningsspørsmålet ved å analysere følgende tre tilhørende spørsmål: 1: Hvilke elementer legger informantene vekt på når de vurderer bosted? 2: Hvordan forholder informantene seg til stigmaet knyttet til Tøyen, og hvilke strategier benytter de seg av for å håndtere dette? 3: Hvordan opplever informantene gentrifiseringen på Tøyen? For å belyse forskningsspørsmålene tar jeg utgangspunkt i åtte intervjuer med foreldre som bor eller tidligere har bodd på Tøyen. Fire av dem bor på Tøyen og fire av dem har flyttet vekk fra Tøyen. Jeg har gjort en tematisk analyse av datamaterialet. De tre analysespørsmålene danner grunnlaget for tre analysekapitler. I det første analysekapittelet diskuterer jeg informantenes bostedspreferanser og hva som har påvirket valget deres om å flytte eller bli boende på Tøyen. Funnene viser at et behov for mer plass var de viktigste årsaken blant de som flyttet. De som hadde valgt å bli boende la vekt på at de klarte seg på liten plass og at drømmen om hus og hage ikke var noe de kjente seg igjen i. En trygg og god skole for barna ble også trukket frem som viktig. Til sist ble det store nabolagsengasjementet og samholdet på Tøyen lagt stor vekt på som noe som bidro til at de ønsket å bli boende. Jeg knytter funnene til Hedströms (2005) modell om ønsker, oppfatninger og muligheter, og Rossis (1955) livssyklusteori. I det andre analysekapittelet diskuterer jeg hvordan den territorielle stigmatiseringen som har vært, og fortsatt til en viss grad er, knyttet til Tøyen har påvirket informantene. Jeg knytter funnene opp mot Hirschmanns teori om exit, stemme og lojalitet, som dreier seg om ulike strategier for å håndtere territorielt stigma. Informantene håndterte stigmatiseringen på ulike måter. Noen valgte strategien exit ved å flytte fra området til et annet område de anså som mer attraktivt. Andre valgte å bruke strategien stemme, som går ut på å iverksette tiltak for å forsøke å endre på det man er misfornøyd med ved området. Mange av informantene følte en sterk lojalitet til Tøyen, som følge av det tette samholdet i området og det en av dem kalte «Tøyen-identiteten». Dette kan ha bidratt til at flere valgte å bli boende. I det tredje analysekapittelet viser jeg hvordan informantene forholder seg til gentrifiseringen som foregår på Tøyen. Her viser jeg at konsekvensene av gentrifisering er sammensatt, og at informantene hadde et ambivalent forhold til en del av endringene som gentrifiseringen fører med seg. Jeg oppsummerer med at informantene er fornøyde med at gentrifiseringen fører med seg at det kommer flere «som dem» til området, men samtidig ønsker de ikke for mange majoritetsnorske naboer – de ønsker å bevare mangfoldet. Befolkningssammensetningen har endret seg og det har kommet flere ressurssterke mennesker til området. Dette er noe som har bidratt til at mange majoritetsnorske nå velger å bli boende og ha barna sine på Tøyen skole. Viktigheten av å gå sammen om å velge Tøyen er et viktig funn i denne analysen. Sett i lys av Schellings vippepunktsmodell kan slike relativt små beslutninger føre til store endringer. For Tøyens del ser det ut til at dette punktet kan være nådd. Folk er stolte over å bo på Tøyen. | nob |