Abstract
Temaet for denne masteroppgaven er selektiv mutisme i barnehagen, og hvordan ansatte i barnehagen arbeider for å inkludere barn med selektiv mutisme i hverdagen og fellesskapet i barnehagen. Problemstillingen som ble formulert lyder som følger: Hva gjør personalet i barnehagen for å inkludere barn med selektiv mutisme i lek og samvær? Ut fra dette ble det også formulert to delspørsmål: Hvilken kompetanse har personalet i barnehagen om diagnosen selektiv mutisme? Hvilke tanker gjør personalet i barnehagen seg rundt overgangen til skole for barn med selektiv mutisme? For å svare på problemstillingen ble det valgt å gjennomføre kvalitative semistrukturerte intervjuer med ansatte i barnehagen. Intervjuene ble gjennomført med 5 ulike barnehager, der to av intervjuene ble gjennomført som gruppeintervju med to deltakere og de resterende tre ble gjennomført som individuelle intervjuer. Informantene hadde noe ulik utdanningsbakgrunn og arbeid i barnehagene. Intervjuene ble transkribert, og det ble brukt tematisk analyse for å trekke ut viktige temaer som igjen gjorde seg gjeldende for koding og presentasjon og drøfting av funn. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven tar utgangspunkt i litteratur og forskning som omhandler selektiv mutisme, sårbare barn, trygghet og angst hos barnehagebarn. Hovedpoengene som kom frem, både under intervjuene og i faglitteraturen, er at trygghet, forutsigbarhet, trygge relasjoner og kunnskap er viktige komponenter i arbeidet med barn med selektiv mutisme. Et annet viktig poeng er tidlig innsats, og det å ikke vente for lenge om man har en bekymring eller en mistanke om at et barn kan ha selektiv mutisme. Informantene uttrykte at de følte de hadde lite kompetanse rundt diagnosen, men de reflekterte godt rundt casen som ble presentert og klarte å ta stilling til det fiktive barnet og komme med tiltak som samsvarer med mye av det som kommer frem i tidligere forskning og teori.