| dc.description.abstract | Aritmetiske ferdigheter er viktige for å fungere gjennom hele livets løp (Friso-van den Bos et al., 2013). For å finne ut hvorfor noen barn strever med aritmetikk og matematikk, må man aller først se på hvilke kognitive faktorer som bidrar til å utvikle disse ferdighetene (Hulme & Snowling, 2009). Denne masterstudien skal belyse om arbeidsminnet ligger til grunn for svake aritmetiske ferdigheter. Arbeidsminnets oppgave er å ta opp informasjon fra langtidshukommelsen samt omverdenen, og hjelper å binde sammen ny informasjon med det som allerede er lagret (Baddeley, 2001; Ricker, AuBuchon og Cowan, 2010, gjengitt i von Tetzchner, 2012). Denne masterstudien har imidlertid hovedsakelig søkelys på det verbale arbeidsminnet. Sistnevnte har ifølge flere studier en korrelasjon til svake regneferdigheter. Dermed er det interessant å finne ut hvorvidt man ser den samme tendensen i denne masterstudien. Det antas at 15-20 prosent av alle barn og elever har matematikkvansker i en eller annen form, mens fem til syv prosent av disse har dyskalkuli, som er spesifikk matematikkvanske (Utdanningsdirektoratet, 2022). Matematikkvansker er ifølge Geary et al. (2000) et begrep som brukes om de 25 prosent lavest presterende på standardiserte kartleggingstester i matematikk (gjengitt i Gilmore et al., 2018). På bakgrunn av dette er søkelyset på de lavest presterende barna, mens det resterende utvalget brukes for å kontrollere og sette funnene i sammenheng. Denne masterstudiens design er ikke-eksperimentell, med en longitudinell kvantitativ tilnærming (Kleven, 2002b). Utvalget baserer seg på 238 enspråklige norske barn uten sensoriske svekkelser eller utviklingsforstyrrelser. Disse barna er knyttet til Num-Lit prosjektet, og datamaterialet som er valgt ut, gir målinger fra barnas ferdigheter i verbale arbeidsminnetester og aritmetiske tester. For å belyse sammenhengen mellom ferdigheter i aritmetikk og verbalt arbeidsminne, er det statistiske analyseprogrammet Jamovi tatt i bruk (Navarro og Foxcroft, 2022). Bivariate korrelasjonsanalyser og lineære regresjonsanalyser er tatt i bruk for å belyse denne sammenhengen, hos de to gruppene (lavtpresterende- og resterende utvalg) isolert og for å sammenligne deres likheter og ulikheter. Testene som er brukt for å måle disse ferdighetene måler verbalt arbeidsminne, samt hoderegning og regneflyt innenfor de fire regneartene; addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Resultatene fra analysen viser få statistisk signifikante korrelasjoner mellom ferdigheter i verbalt arbeidsminne og ferdigheter i aritmetikk hos den lavtpresterende gruppa. Hos det resterende utvalget, viser imidlertid resultatene noe ganske annet. I lys av validitet, tidligere nevnt teori og studier, skal disse resultatene drøftes i diskusjonskapittelet av masterstudien. | nob |