| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å diskutere matematikkangst og de negative konsekvensene dette kan ha for elevers prestasjoner og karrierevalg. Spesielt vil det være fokus på å undersøke kjønnsforskjeller, ettersom studier har vist at spesielt jenter i større grad unngår fremtidige karrierer som krever matematikkferdigheter (Hopko, et.al., 2003). For å gjøre dette er det første målet med studien å validere spørreskjemaet for matematikkangst, Abbreviated Math Anxiety Scale (AMAS), ved å ta i bruk norske 4. klassinger som utvalg for å bekrefte faktorstrukturen til skjemaet. Elevene som er med i denne studien er hentet fra NumLit prosjektet som har som mål å få forståelse for sammenhengen mellom regne- og leseferdigheter og de forløpende ferdighetene for å kunne identifisere og støtte barn med risiko for utvikling av lærevansker (ISP, 2020). Det å bekrefte faktorstrukturen til AMAS er for å sikre at spørreskjemaet sin målemodell faktisk måler matematikkangst basert på faktorladningene. Videre er det også et mål å se på relasjonene mellom matematikkangst og kjønn ettersom dette har blitt omfattende rapportert i studien med voksne som utvalg (Devine, et.al., 2012; Hopko, et.al., 2003; Sokolowski, et.al., 2019). Dette blir gjort ved å utføre en flergruppe CFA, for å sikre at AMAS fanger opp matematikkangst for begge kjønn på samme måte. Det andre målet med studien er å se hvilken påvirkning matematikkangst har for regneflyt, og hvorvidt det er en forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder hvilken påvirkning høyt nivå av selvrapportert matematikkangst har for regneflyt. Basert på dette formålet og bakgrunnen med studien, vil problemstillingene være: - Hvordan passer spørsmålene i AMAS til teorien for matematikkangst og er den lik for begge kjønn? - Hvilken påvirkning har matematikkangst for regneflyt? Metode Oppgaven er skrevet i tilknytning til forskningsprosjektet NumLit. Alle dataene som blir analysert i denne studien er hentet fra NumLit-prosjektet. Utvalget består av totalt 223 elever, 113 gutter og 109 jenter på 4. trinn fra forskjellige skoler på Østlandet. Ettersom en av skjemaene ikke var ferdig utfylt, ble utvalget i analysene utgjort av 113 gutter og 108 jenter. Kravene for deltakerne, er at de ikke har noen kjente lærevansker fra før av, og har norsk som førstespråk (ISP, 2020). For det aktuelle tidspunktet består kartleggingsbatteriet av to deler, hvor hver del tar omtrent 45 minutter å fullføre. For å svare på problemstillingene vil det bli tatt i bruk et kvantitativt ikke-eksperimentelt design. Det er spørreskjemaet for matematikkangst (AMAS), og kartleggingsskjemaet for regneflyt (TOBANS) som blir tatt i bruk for å utføre analysene. Analyser Analysene som blir gjennomført i denne studien er først konfirmerende faktoranalyse (Confirmatory factor analysis) (CFA) for å undersøke faktorstrukturen til spørreskjemaet AMAS. Deretter blir flergruppe konfirmerende faktoranalyse (Mulit-group confirmatory factor analysis) (MGCFA) tatt i bruk for å måle hvorvidt målemodellen med faktorstrukturen passer for begge grupper, som i dette tilfelle er gutter og jenter. Til slutt blir en multippel regresjonsanalyse tatt i bruk for å undersøke forholdet mellom matematikkangst og kjønn, interaksjonen mellom dem, og regneflyt. Alle analysene er gjennomført i det statistiske analyseprogrammet R. Resultater Resultatene av konfirmerende faktoranalyse (CFA) indikerte at modell MA_B.1 som slo sammen to spørsmål relatert til matematikkangst i vurderingssituasjon, demonstrerte den beste passformen til dataene. I denne viser det seg at konfigurell og metrisk invarians er sikret. På grunn av dette kan man anta at de fenomenene som ikke kan direkte observeres for matematikkangst er like for både gutter og jenter, og at ladningen for hvert spørsmål er lik for begge grupper (Chen, 2007). Skalarisk invarians avises, noe som kan bety at gutter og jenter ikke har lik sannsynlighet for å veksle mellom responskategoriene. Resultatene fra multippel regresjonsanalyse foreslår at matematikkangst har en signifikant negativ effekt for regneflyt, selv når det ble kontrollert for kjønn. Videre antyder resultatene at kjønn ikke spiller en signifikant rolle i forholdet mellom matematikkangst og regneflyt, og den negative effekten matematikkangst har for regneflyt er konsekvent på tvers av kjønn. | nob |