Abstract
Bakgrunn: Kommunikasjon er en sentral del av alle menneskers hverdag og spiller en stor rolle i samhandling med andre mennesker. Elever med moderat utviklingshemming kan ha ulike grader av utfordringer i forhold til kommunikasjon og språk. På dette området er spesialpedagoger sentrale for denne elevgruppen. Litteraturen viser at det finnes mye forskning innenfor fagområdet språk og kommunikasjon. Derimot finnes det mindre forskning på hvordan spesialpedagoger erfarer at de arbeider for å fremme utviklingen av kommunikative ferdigheter hos elever med moderat utviklingshemming. Hensikten: Hensikten med denne masterstudien var å utforske hvordan spesialpedagoger erfarer at de arbeider for å fremme utviklingen av kommunikative ferdigheter hos elever med moderat utviklingshemming, noe som igjen kan bidra til økt kunnskap på dette området. Problemstillingen i studien var: Hvordan erfarer spesialpedagoger at de arbeider for å fremme utviklingen av kommunikative ferdigheter hos elever med moderat utviklingshemming? Metode og materiale: Studien anvendte et kvalitativt design. Data ble samlet inn ved hjelp av dybdeintervjuer med fire spesialpedagoger som informanter. Disse informantene ble rekruttert fra ulike barneskoler på Østlandet som hadde en spesialavdeling for elever med moderat utviklingshemming. Under dybdeintervjuene ble det benyttet en intervjuguide som var utviklet til denne studien. De fire intervjuene ble spilt inn på en godkjent lydopptaker og samtalene ble transkribert kort tid etter hvert intervju. Deretter ble teksten analysert ved hjelp av en tematisk analyse utviklet av Braun og Clarke. Resultater: Studien fant tre temaer med to til fire undertemaer. Resultatene viste at spesialpedagogene for det første brukte ulike teknikker til å fremme utviklingen hos elevene, som visuelle teknikker, aktivisering av eleven, bruk av noe som var nært og gjenkjennbart for eleven, samt kjente temaer. For det andre satt spesialpedagogene skriftlige individuelle mål ved å utarbeide individuelle opplæringsplaner og følge realistiske mål i den sakkyndige vurderingen. For det tredje organiserte de arbeidet rundt eleven ved å lede personalgruppen, gjør ulike tilrettelegginger for eleven i hverdagen og å innhente relevant informasjon om den enkelte elevs kommunikative ferdigheter. Konklusjon: Spesialpedagoger i denne studien erfarte at det å bruke ulike teknikker, det å sette skriftlige individuelle mål og å organisere arbeidet rundt eleven ble brukt i arbeidet med å fremme utviklingen av kommunikative ferdigheter hos elever med moderat utviklingshemming. Det er behov for mer forskning på dette området, slik at kunnskapsnivået kan økes.