«Det er ikke så lett å gjøre som man vet, å gjøre som man bør, å gjøre som man skal»

Abstract

Bakgrunn og formål Økningen av befolkningen viser at det blir flere eldre (Helsedirektoratet, 2020a). Med større befolkning er det sannsynlig at gruppen yrkesaktive personer med nedsatt hørsel vil øke samt behovet for å ha tilrettelegging. Mange hørselshemmede opplever høyere arbeidsledighet enn normalhørende (Punch, 2016). Ved å fremheve forskningen om erfaringene til personer med nedsatt hørsel og deres opplevelse med tilrettelegging, kan det bidra til nye kunnskaper og løsninger på hvordan vi kan forhindre fravær på arbeidsplassen. Problemstilling Hvilke erfaringer har hørselshemmede med tilrettelegging på arbeidsplassen? For å avgrense oppgaven og belyse problemstillingen er følgende forskningsspørsmål blitt benyttet: • Hvilke utfordringer opplever personer med nedsatt hørsel i arbeidslivet? • Hvilke strategier benytter personer med nedsatt hørsel for å mestre utfordringer på arbeidsplassen? • Hvordan opplever personer med nedsatt hørsel støtte fra arbeidsplassen? Metode I denne studien vil det benyttes kvalitativ tilnærming som forskningsmetode. Empiri ble samlet inn med et semistrukturert intervju, med hensikt i å belyse temaet med deltakernes erfaringer og synspunkter. Intervjuet ble gjennomført med seks informanter som har nedsatt hørsel og er eller har vært yrkesaktiv. Intervjuene ble spilt inn med taleopptak og videre transkribert. Prosjektets vitenskapelige bakgrunn tar utgangspunkt i fenomenologi og hermeneutikk. Det transkriberte intervjuet ble analysert med systematisk tekstkondensering (STK). Resultatene ble drøftet i lys av oppgavens teoretiske og forskningsmessige bakgrunn. Resultater Resultatene i studien viste at deltakerne erfarte ulike utfordringer på arbeidsplassen som følge av konsekvenser med å ha nedsatt hørsel. Utfordringer med taleoppfattelse i støy var et av barrierene i tillegg til energitap etter endt arbeidsdag. For å mestre barrierene på arbeidsplassen, benyttet informantene ulike strategier; for eksempel, å organisere pauser, unngå eller benekte situasjoner, alliere seg med en kollega, samt planlegge hvor de skal plassere seg i møter. Deltakerne opplevde støtte fra arbeidsgiver og kollegaer i ulike grad: støtte kom til uttrykk ved å tilrettelegge arbeidsdagen for å redusere kommunikasjonsutfordringene. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver, innkjøp av materialer, organisering av møter var noen av tiltakene som ble utført. Noen opplevde diskriminering og negative holdninger på arbeidsplassen. Alle informantene påpekte at det var mangel på kunnskap som har ført til at det har vært vanskelig å vite hva de har behov for av tilrettelegging. Mangel på kunnskap har ført til at det har vært vanskelig å være åpen om hørselstapet i tidligere alder. Flere hadde ønske om å få informasjon om konsekvenser ved hørselstapet mye tidligere. Konklusjon Funnene i denne studien viser at hørselshemmede har varierte erfaringer med tilrettelegging på arbeidsplassen. Mangel på tilrettelegging hadde ikke nødvendigvis sammenheng med grad av fravær på arbeidsplassen. Utfordringene som hørselstapet byr på samt livssituasjonen har betydning for sykemelding og uføre på arbeidsplassen. Flere erfarte barrierer knyttet til utmattelse på tross av den tilpasningen de fikk. Basert på resultatene er det tydelig at arbeidstakere erfarer å ha hovedansvaret for å sørge for tilretteleggingen, men at tilpasningsprosessen var utfordrende når de ikke satt med nok kunnskap. Helsetilbudet blir beskrevet som fragmentert og dette synliggjøres i studien. Tidlig innsats med informasjon og oppfølgning vil være en fordel for å redusere belastninger på arbeidsplassen. Funnene fra denne studien har vært interessant og er et viktig tema å belyse. Videre forskning i dette feltet vil derfor være aktuelt for å øke livskvaliteten og arbeidssituasjonen for personer med nedsatt hørsel.