| dc.description.abstract | Formål Formålet med dette prosjektet vil være å søke et innsyn i eldres opplevelse av oppfølgingen de får tilknyttet tekniske hjelpemidler utdelt fra NAV hjelpemiddelsentralen. Problemstilling Hvordan opplever eldre med nedsatt hørsel oppfølgingen de får tilknyttet Roger samtaleforsterker som er utdelt av NAV hjelpemiddelsentralen? For å være med å gi et mer nyansert bilde av tema, ønsket jeg å trekke inn noen relevante forskningsspørsmål. - Hvordan beskriver eldre med nedsatt hørsel utfordringer de opplever tilknyttet sitt hørselstap? - Hvordan beskriver eldre med nedsatt hørsel utbytte de har av Roger samtaleforsterker? Metode I min studie er målet å få en bedre forståelse av opplevelsen eldre med nedsatt hørsel har i møte med opplæring og oppfølging i bruken av Roger samtaleforsterker. Prosjektet har hatt en kvalitativ tilnærming med intervju som datainnsamlingsmetode. Jeg ønsker å se på eldre som har et aldersbetinget hørselstap og da måtte jeg sette en grense for alder. Derfor har jeg valgt å sette en nedre aldersgrense for deltakerne på 65 år. Jeg ønsker å se nærmere på samtaleforsterkere og et spesielt system som tilbys av hjelpemiddelsentralen. Deltakerne vil derfor ikke bli inkludert om de har et annet system enn Roger. Jeg ønsket å få tak i deltakere som nylig hadde vært eller som er i denne prosessen. Derfor valgte jeg å sette et kriterium om at deltakerne ikke skulle fått samtaleforsterker for lengre enn fire år siden. Jeg fikk hjelp til rekrutering gjennom privatpraktiserende audiopedagoger og Hørselshemmedes landsforbund (HLF). Alle deltakerne har hatt fysisk oppmøte ved intervju med taleopptak og data er blitt transkribert av autotekst, samt en fysisk gjennomgang i etterkant. Det er blitt foretatt en analyse med utgangspunkt i systematisk tekst kondensering. Denne tilnærmingen bygger på fenomenologiske fagtradisjonen samt sosialkonstruksjonismen. Resultater Resultatene viser stor grad av enighet i eldres opplevelse av utfordringer tilknyttet sitt hørselstap. Hovedsakelig forteller alle at det er utfordrende i sosiale situasjoner. Dette kom ofte av støy og andre lyder som skapte utfordringer ved det å oppfatte hva som ble sagt. Mange av deltakerne opplever å ha et utbytte av Roger samtaleforsterkeren. Her er det noen forskjeller i hvor mye eller i hvilke situasjoner de har utbytte. Noen kan fortelle at de har stort utbytte og at de ikke hadde klart seg uten Roger. Andre deltagerne kan fortelle at de har utbytte i mindre sosiale sammenhenger, og de andre er klar over hørselstapet deres. Allikevel er det en deltaker som opplever en del utfordringer ved støy. Hen føler dette blir slitsomt og valgte å slutte å bruke det i en periode. Samlet sett opplever nesten alle en bedring i sosiale situasjoner da de bruker Roger. Når det kommer til brukervennlighet tilknyttet Roger var det ulike opplevelser. To deltakere opplevde Roger som svært brukervennlig. Det var enkelt å koble opp og ikke særlig utfordrende å bruke. Tre deltakere følte det var noe utfordrende å koble opp og at knappene ble små. De forteller at de måtte trene og lære seg å bruke det. Ved opplevelsen av oppfølgingen tilknyttet Roger samtaleforsterkeren var det meget store forskjeller. Det var ulikt hvem som hadde stått for oppfølgingen. Noen av deltakerne hadde fått oppfølging av privatpraktiserende audiopedagog, og noen hadde ikke fått noe særlig oppfølging etter at de fikk utstyret. Selve oppfølgingen var det også svært ulike opplevelser av. En deltaker hadde fått god oppfølging og følte ingen mangler. Noen av deltakerne savnet mer opplæring over en periode. De som ikke hadde fått noen oppfølging skulle ønske de hadde hatt noen å henvende seg til når de møtte på utfordringer. Få deltakere kan fortelle at de har hatt noen form for opplæring bortsett fra det å koble opp utstyret. Diskusjon og konklusjon Det største hullet i oppfølgingen kommer til opplæring. Ingen av deltakerne kan fortelle at de har hatt noen form for opplæring. På bakgrunn av teori og forskning ville det vært naturlig å tenke at det skulle vært et større fokus på opplæring tilknyttet Roger. Generelt sett på oppfølgingen kan man sette spørsmålstegn ved den kommunale oppfølgingen. Det er en deltaker som har vært på hjelpemiddelsentralen, og ingen som har vært i kontakt med hørselskontaktene. Her kan det virke som om det er en svikt i systemet. Selv om deltakerne ikke har hatt mye opplæring og mange har hatt manglende oppfølging generelt, har alle utbytte av Roger. Dette opplever jeg som noe mer overraskende. Sett i lys av statistikken som foreligger for HA, kunne man tenke at uten god oppfølging og opplæring havnet Roger i en skuff. Det er vanskelig å si hvorfor dette ikke har skjedd med Roger. Samlet sett vill jeg konkludere med at det virker som om det burde være et større fokus på opplæring, og bedre oppfølging fra kommunen. Jeg tror deltakerne som har opplever Roger som verdifull, ville fått et enda bedre utbytte med mer opplæring og kontinuerlig oppfølging. | nob |