Logopedisk gruppetrening for personer med Parkinsons sykdom

Abstract

Bakgrunn og formål: Parkinsons sykdom (PS) er en av de vanligste nevrodegenerative sykdommene i Norge, og forekomsten er forventete å stige i takt med økt levealder. Mange av disse søker logopedisk oppfølging da PS kan påvirke ens kommunikasjonsferdighet. Høy prevalens av PS i kombinasjon med få logopeder medfører i mange tilfeller et logopedisk tilbud med lavere hyppighet på de logopediske timene enn hva som er hensiktsmessig for resultatene man ønsker. Videre opplever mange med PS redusert innsikt i hvordan man kommuniserer. Jeg ønsker derfor å undersøke om logopedisk gruppetrening kan bidra til innsikt i, og forbedring av egne kommunikasjonsferdigheter. Problemstilling: Hvordan kan logopedisk gruppetrening påvirke kommunikasjonsferdighetene til personer med Parkinsons sykdom? Forskerspørsmål: For å drøfte studiens problemstilling nyansert basert på et vidt empirisk omfang har jeg forsøkt å besvare tre forskerspørsmål: 1. Hvilke faktorer ved logopedisk gruppetrening kan påvirke personer med PS sine kommunikasjonsferdigheter? 2. Hvilke nytteverdier opplever personer med PS av logopedisk gruppetrening? 3. Hvordan opplever personer med PS at logopedisk gruppetrening påvirker deres bevissthet om egne kommunikasjonsferdigheter? Metode: For å samle data er det benyttet kvalitativ metode ved å gjennomføre seks kvalitative semistrukturerte intervjuer av personer med PS som går til logopedisk gruppetrening. Resultater: Logopedisk gruppetrening kan bidra til økt motivasjon til å yte maksimalt under stemmetrening samt til å faktisk møte opp til de logopediske timene, utfordre ordmobiliseringen ved å måtte tilpasse seg publikummet, virkelighetsnær læring gjennom samtale med andre deltagere og en trygghet om egen kommunikasjon. Det kan ikke stadfestes at gruppetrening bidrar til økt selvinnsikt og bevissthet om egne kommunikasjonsferdigheter, men å se andres symptomer kan bidra til forståelse av diagnosen, og refleksjon rundt at man selv kan ha eller få symptomer man ikke merker selv. Konklusjon: Gruppetrening kan være en tidsøkonomisk arena som bidrar til å øke informantens kommunikasjonsferdigheter, i tillegg til å være en sosial arena som kan bidra til at man får bedre forhold til egen stemme og tale.