Uttale hos skolebarn med cochleaimplantat - et logopedisk perspektiv

Abstract

Bakgrunn: Barn født med døvhet eller alvorlig nedsatt hørsel har et underutviklet auditivt system ved fødsel. Den talespråklige utviklingen kan ikke starte før barnet har fått innoperert et cochleaimplantat og lydpåsetting har funnet sted. Perioden barnet har vært uten auditiv stimuli kan ha negative konsekvenser for talespråklig utvikling, diskrimineringsevne av ulike språklyder, arbeidsminnets kapasitet og innlæring av andre språklige ferdigheter. Majoriteten barn implantert innenfor den kritiske perioden vil kunne utvikle et fullgodt talespråk med adekvat lytte- og taletrening, men disse barna har større risiko for utfordringer i innlæringen enn typisk hørende barn. Problemstilling: Prosjektets formål er å belyse hvilke språklydsavvik som fremtrer i norske barn med cochleaimplantats uttale, og hvorvidt deres evne til å gjengi språklyder i nonord korrekt har sammenheng med deres evne til å anvende internalisert kunnskap og formidle denne verbalt. Barnas aldersspenn er åtte–tolv år. Fire forskningsspørsmål står sentralt for å bedre kunne besvare problemstillingen. Metode og analyse: Fenomenet er undersøkt med en tverrsnittstudie der tolv norske barn med cochleaimplantat i aldersspennet 8:10–12:11 år har deltatt, med en gjennomsnittlig hørealder på 9:8 år. Studiens inklusjonskriterier er at barna er prelingvalt døve, har fått bilateralt cochleaimplantat ved Rikshospitalet i Norge innen fylte to år, er mellom seks og tolv på testtidspunktet og kan norsk talespråk. For å kunne si noe om barnas avvik i uttale ble en bildebenevningstest benyttet der barna ble presentert for en rekke bilder, ett om gangen, der barnet skulle benevne bildene med enkeltord. Lydopptak fra denne testen ble transkribert i lydskrift for å kunne analysere eventuelle avvik i barnets uttale av språklyder. Videre ble de testet i diskrimineringsevne av språklyder i nonord, ved hjelp av en auditiv test som utfordrer det fonologiske arbeidsminnet med opplesning av en rekke énstavelses nonord der barna skulle lytte, prosessere, huske og gjenta disse verbalt. Dette stilte krav til at barnet først hadde oppfattet ordene korrekt, og deretter klarte å artikulere de ulike språklydene riktig. Barnets ordforståelse ble testet ved at det definerte ulike ord, altså effektivt fremhentet sin kunnskap og formidlet den verbalt. Ordforståelse relaterer direkte til hvor mye leksikalsk kunnskap barnet har tilegnet seg, og høy skåre i testen indikerer et velutviklet vokabular. Korrelasjonsanalyser mellom konsonantgjengiving, ordforståelse, alder og hørealder, og en sammenligning mellom gjengiving av konsonanter og vokaler i nonord, danner grunnlaget for å kunne besvare problemstillingen. Resultater: 5% av totalt 323 benevnte ord av samtlige barn i studien ble uttalt med et fonetisk eller fonologisk avvik. Barna i studien viste en overvekt fonetiske avvik i sibilante lyder i alle posisjoner i ord. Fonologiske avvik av nasaler og suprasegmentale trekk forekom i mindre grad. Resultatene viser en tendens til at tidlig implanterte barn skårte bedre enn senere implanterte i test av ordforståelse. Altså anvendte barna med høy hørealder leksikalsk kunnskap verbalt mer effektivt enn barn med lavere hørealder. Resultatene indikerer videre at hørealder ikke påvirker barnas prestasjon ved gjengivelse av konsonanter, men at alderen gjør det og de eldste barna skårer høyere. Barn som har god ordforståelse kan sannsynligvis også gjengi konsonanter av nonord med høy skåre, et resultat som indikerer at barn som kan nyttiggjøre sitt vokabular på en god måte, sannsynligvis også har god evne til å anvende den fonologiske komponenten i arbeidsminnet. Videre viser resultatene at vokaler av nonord gjengis signifikant bedre enn konsonanter av nonord, en indikasjon på at vokaler oppfattes bedre enn konsonanter i cochleaimplantatet, eller at vokalene er lettere å uttale med mindre krav til artikulatorisk presisjon. Konklusjon: Barna i utvalgets uttale kjennetegnes av få fonologiske og fonetiske feil, hvor fonetiske avvik av høyfrekvente språklyder er mest fremtredende. Avvikene i utvalget er for få til å kunne konstatere et mønster i barnas uttale, og utvalgsstørrelsen i studien er trolig for liten til å generalisere resultatene for resten av populasjonen. Barnas ordforståelse og gjengiving av konsonanter av nonord har en statistisk sammenheng, en indikasjon på at kunnskap om ord i langtidsminnet og prestasjon i gjengiving hos utvalget henger sammen. Det fremkommer at et stort vokabular nyttiggjøres ved fonologisk bearbeiding. I tillegg avdekket tendensene at høy hørealder også vil si bedre ordforståelse enn lav hørealder. Studiens resultater kan ha implikasjoner for logopeders forståelse av hvilke områder av barn med cochleaimplantats uttale som trenger støtte, og gi innsikt i hvor stor variasjon i prestasjon som fremkommer fra et så lite utvalg, som kan understreke at hvert enkelt barn i populasjonen trenger en individuelt rettet intervensjon. Flere slike studier kan bidra til et mer robust tilbud av tale- og lyttetrening med forankring i evidensbasert forskning, etter hvert som kunnskapen hos fagpersoner øker. Denne studien kan bidra til å underbygge viktigheten av kontinuerlig faglig utvikling for å hindre stagnering i barns med CI sin talespråklige progresjon.

Background: Children born deaf or with severe hearing impairment have an undeveloped auditory system at birth. The development of spoken language cannot start until the child receives a cochlear implant (CI) and sound activation takes place. The period without auditory stimuli can have negative consequences for spoken language development, discrimination of speech sounds, working memory capacity and acquisition of other language skills. The majority of children implanted within the sensitive period can develop fully functional spoken language with adequate auditory therapy, but these children have a higher risk of learning challenges compared to typically hearing children. Objective: The aim of this project is to examine the speech sound deviations observed in Norwegian children with CI and investigate whether their ability to accurately reproduce speech sounds in nonwords (NW) is related to their ability to internalize and verbally express acquired knowledge. The age range of the children is eight to twelve years. Four research questions are central to answer the scope of this study. Method and Analysis: The phenomenon was investigated using a cross-sectional study involving twelve Norwegian children with CI, aged between 8:10 and 12:11 years, with an average hearing age (HA) of 9:8 years. The inclusion criterias are prelingually deaf children, has received bilateral CI at Rikshospitalet in Norway before the age of two, is between six and twelve years old at the time of testing and uses Norwegian spoken language. To assess speech deviations, a picture naming test with a series of pictures was conducted, and asked the children to name them using single words. Audio recordings from this test were transcribed in phonetic transcription to analyze any deviations in the children's pronunciation of speech sounds, providing an overview of the sample’s articulation deviations. Furthermore, they were tested on the discrimination ability of speech sounds in NW using an auditory test that challenged their phonological working memory by presenting a series of monosyllabic NW for listening, processing, remembering, and repeating verbally. Word comprehension was assessed by the child defining different words, effectively retrieving their knowledge and verbally expressing it. Word comprehension directly relates to the amount of lexical knowledge the child has acquired, and high scores on the test indicate a well-developed vocabulary. Correlation analyses were conducted between consonant reproduction, word comprehension, age, HA and a comparison between consonant and vowel reproduction in NW, forming the basis for answering the research scope. Results: 323 words were named by all the children in the study, and 5% of them were pronounced with a phonetic or phonological deviation. The study sample exhibited a predominance of phonetic deviations in sibilant sounds in all positions within words. Phonological deviations of nasals and suprasegmental features were less frequent. Children with high HA showed a tendency to score better than those implanted later in the word comprehension test, indicating that children with higher HA verbalized their lexical knowledge more effectively than those with lower HA. Consonant reproduction results indicate that HA does not affect performance in reproducing consonants, although age does play a role, and older children scored higher. Children with good word comprehension are likely to reproduce consonants in NW with high scores, indicating that children who can effectively utilize their vocabulary are likely to have the ability to apply the phonological component of working memory. Vowels in NW are reproduced significantly better than consonants, suggesting that vowels are perceived more accurately than consonants in CI, or that vowels are easier to articulate with less demand for articulatory precision. Conclusion: The sample demonstrates few phonological and phonetic errors, with phonetic deviations of high-frequency speech sounds being the most prominent. The number of deviations in the sample is too small to establish a pattern in the children's speech, and the sample size is too small to generalize the results to the rest of the population. The statistical correlation between children’s word comprehension and reproduction of consonants in NW, indicating a relationship between knowledge of words in long-term memory and performance in reproduction. It appears that a large vocabulary is utilized in phonological processing. Additionally, the uncovered tendencies suggest that higher HA corresponds to better word comprehension compared to lower HA. These findings can have implications for speech language pathologists' understanding of which aspects of speech production in children with CI require support and insight into the variation in performance observed in such a small sample, emphasizing the need for individually tailored interventions for each child with CI. For the children, more studies of this kind can contribute to better speech and listening training as professionals’ knowledge increases, grounded in evidence-based research. This study can help prevent stagnation in children with CIs speech and language progression.