| dc.description.abstract | Wechsler Intelligence Scale for Childeren, Fifth Edition (WISC-V) er verdens mest brukte generelle evnetest for barn og ungdom i alderen fra 6:0-16:11 år. WISC-V anvendes ofte som en del av utredningen i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for å undersøke om barnet har behov for spesialundervisning. Målet med denne studien er å undersøke hvordan barn og unge opplever å gjennomføre WISC-V. Det ble gjennomført en kvalitativ studie der seks barn i alderen 10-16 år ble intervjuet om deres opplevelser. Analysen avdekket at funnene kunne kategoriseres inn i tre hovedtemaer: a) Barnas opplevelser før testing, b) barnas opplevelser i testsituasjonen, c) barnas opplevelser i etterkant av testingen. a) Barnas opplevelser før testing Barna oppga at de hadde fått lite informasjon i forkant av testingen. De fleste av barna uttrykte imidlertid at det var greit og at de ikke hadde savnet mer informasjon. Dog med ett unntak, som var den eldste i utvalget (16 år). Hun skulle gjerne hatt mer informasjon både om årsak til testingen og hvordan den skulle gjennomføres. Forskjeller i opplevd behov kan skyldes ulikheter i alder. Alle barna uttrykte at de hadde spente følelser i forkant av testingen, og opplevd varierende grad av forventningsangst. I oppgaven diskuteres det hvorvidt mer informasjon kunne ha bidratt til å dempe forventningsangsten. Det argumenteres for at barn som skal gjennomgå testing med WISC-V bør gis informasjon om årsak til testing og hvordan testingen skal gjennomføres, men at slik informasjon bør tilpasses barnets alder, modenhet og behov. b) Barnas opplevelser i testsituasjonen Alle barna opplevde WISC-V testingen enten som grei, gøy eller morsom og bidro til mestring. Ingen av barna uttrykte at testingen hadde vært kjedelig, ubehagelig eller på noen måte negativ. Det skyldes både egenskaper ved testleder og egenskaper ved selve WISC-V testen. Ved at testlederne var flinke til å gi ros og støtte underveis i testen fikk barna en følelse av mestring og ble mer motiverte. WISC-V oppgavene i seg selv bidro også til mestring i den forstand at de er varierte og at deloppgavenes stigende vanskelighetsgrad bidro til at barna opplevde at de fikk til en del av oppgavene. Fysiske egenskaper ble lagt merke til av barna, både med hensyn til støy, luftkvalitet og rot/ forstyrrende objekter i rommet. Noen av barna påpekte at disse faktorene påvirket konsentrasjonen. Funnet understøtter betydningen av god planlegging med hensyn til egnet testrom. c) Barnas opplevelser i etterkant av testingen Kun tre av barna hadde fått tilbakemelding på testingen, og alle tre opplevde det som positivt. De tre barna som ikke hadde fått tilbakemelding ga uttrykk for at de gjerne skulle ønsket seg dette. Funnet indikerer at tilbakemeldinger av testresultater trolig bør være standard praksis etter testing. I slike tilbakemeldinger opplevde barna det som positivt at testleder ikke kun fokuserte på svakheter og negative testresultater, men også fremhevet deres ressurser og positive resultater som bidro til styrket mestringstro og motivasjon videre i skolearbeidet. | nob |