| dc.description.abstract | Bakgrunn og problemstilling: Stamming er en taleflytvanske som er veldig vanlig blant barn (Bloodstein et al., 2021; Guitar, 2014; Reilly, Onslow et al., 2013). Denne vansken kan ha store innvirkninger på de tankene og holdningene som barnet etter hvert utvikler om seg selv i kommunikative settinger (Guitar, 2014). I tillegg er det vist at barn i barnehagealder stammer mer på funksjonsord enn på innholdsord (Alqhazo & Alfwaress, 2022; Au-Yeung et al., 1998; Au Yeung et al., 2003; Dworzynski et al., 2002; Howell et al., 1999; Juste et al., 2012), men at dette endrer seg etter hvert som barna blir eldre (Au-Yeung et al., 1998; Brown, 1945). Det er dermed interessant å undersøke om det er det samme tilfellet for barn i barnehagealder som har norsk som morsmål. Følgende problemstilling er utledet for å undersøke fire barnehagebarns stamming og ordtyper som blir stammet på: Hva beskriver stammeatferden til fire barn i barnehagealder, og hvilke ordtyper stammer de på? Denne masteroppgaven er skrevet i tilknytning til The Effective Stuttering Treatment project (EST) ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Selve masteroppgaven baserer seg på en multippel baseline-studie fra EST-prosjektet som var en del av Åse Sjøstrand sitt doktorgradsprosjekt. Metode: Denne masteroppgaven er en mixed methods-studie som ble gjennomført med et multippel kasusstudiedesign. Fire barn med stamming i alderen 3;0 år til 4;5 år er undersøkt, og datamaterialet besto av ti lydopptak fra hvert barn. Lydopptakene ble transkribert og kodet i CLAN (Computerized Language Analysis). Både stammelignende taleflytbrudd og funksjonsord og innholdsord i barnas tale ble kodet. Etter dette omfattende transkripsjons- og kodearbeidet ble det gjort statistiske analyser for å se om hvert barn stammet signifikant mer på en ordtype over den andre. I tillegg ble det regnet ut stammefrekvens basert på stammede stavelser, og hvor mange og hvilke typer stammelignende taleflytbrudd hvert barn hadde. Resultater: Resultatene viste at hvert av barna hadde en stammefrekvens på over tre prosent stammede stavelser, mer nøyaktig 10, 7, 5 og 10 prosent stammede stavelser. Det ble også vist at to av barna hadde flest helordsrepetisjoner i sin tale, mens de to andre barna hadde flest forlengelser. Det fremgikk også av resultatene at alle de fire barna produserte flere funksjonsord enn innholdsord i talen sin. I tillegg stammet tre av de fire barna signifikant mer på funksjonsord enn på innholdsord. For det fjerde barnet var det ingen signifikant forskjell på stammelignende taleflytbrudd på funksjonsord og innholdsord. Konklusjon: Oppsummert viser resultatene at selv om barna befinner seg i samme aldersgruppe, har de ulik stammefrekvens målt i prosent stammede stavelser og ulik hyppighet av de ulike stammelignende taleflytbruddene. Barna er altså ganske ulik i sin stammeatferd, og utviser ganske forskjellig stammeutvikling. Tre av de fire barna stammet også signifikant mer på funksjonsord enn innholdsord, noe som stemmer overens med tidligere forskning på feltet. Dette funnet kan være med på å stimulere til videre forskning på stamming og dets forhold til språk. | nob |