| dc.description.abstract | Sammendrag Tittel Afasirammede og pårørendes erfaringer med det reviderte behandlingsprogrammet Sunnaas constraint induced språkterapi. Bakgrunn og formål Constraint induced språkterapi (CIST), har vist positive forskningsresultater for rehabilitering av afasi. Metoden innebærer intensiv trening av verbalt språk i en gruppekontekst. Sunnaas sykehus HF har utviklet et tre ukers behandlingstilbud kalt SunCIST. Det intensive behandlingsprogrammet er basert på denne tilnærmingen. Derimot er det begrenset forskning på hvordan personer med afasi selv opplever denne behandlingen. Programmet har blitt tidligere evaluert med gode resultater. I 2022 gjennomførte man en endring av programmet som innebærer at personer med afasi deltar i to uker, deretter har de en hjemmeperiode før de kommer tilbake for en avsluttende uke. Formålet med denne masteroppgaven har vært å samle inn erfaringer både fra personer med afasi og deres pårørende, i sammenheng med gjennomføringen av behandlingsprogrammet SunCIST på Sunnaas sykehus HF, i perioden 2022-2023. Ved å avdekke deltakernes og pårørendes erfaringer kan det skape grunnlag for videre utvikling av behandlingsprogrammet, noe som igjen kan føre til at personer med afasi i fremtiden kan få et enda bedre grunnlag for rehabilitering. Problemstilling Problemstillingen som ligger til grunn for masteroppgaven er: «Hvordan er afasirammede og pårørendes erfaringer etter å ha gjennomført det reviderte behandlingsprogrammet SunCIST fra 2022 på Sunnaas sykehus HF?» I denne problemstillingen er det tilknyttet underspørsmål som vi har forsøkt å besvare: - Hvilke erfaringer har deltakere rundt den delte strukturen med en periode hvor de er hjemme? - Hva er pårørendes erfaringer etter deltakernes opphold på det reviderte behandlingsprogrammet SunCIST? - Hvilke faktorer kan påvirke gruppesammensetningen i behandlingsprogrammet? Metode og analyse I masteroppgaven vår har vi benyttet en kvalitativ forskningsmetode, og brukt intervju for å samle inn forskningsdataen som belyser vår problemstilling og forskerspørsmål. Vi har valgt å ta i bruk semi -strukturert intervju, for at dette skal kunne gi oss rom for oppfølgingsspørsmål og tilrettelegge for støttet samtale for våre informanter med afasi. Fordi vi ønsker å belyse erfaringene til personer med afasi og deres pårørende etter deltakelse på det reviderte SunCIST programmet i 2022 eller 2023, vil oppgaven derfor ha et fenomenologisk perspektiv. Masteroppgaven har blitt godkjent av SIKT og alle informantene har gitt sitt skriftlige samtykke til å delta. Vi har intervjuet 12 personer, hvor halvparten har afasi og halvparten var deres pårørende. Intervjuene ble gjennomført fysisk med video- og lydopptak, som deretter ble transkribert manuelt før videre analyse. Vi valgte å ta i bruk tematisk analyse i analysen av datamaterialet vårt. Resultater Våre funn viser at informantene hadde positive erfaringer med å ha en pause i behandlingsprogrammet, samtidig som enkelte ønsket å ha kontinuiteten i tre uker uten avbrudd. De positive erfaringene bestod av opplevelser hvor de turte å ta ordet mer i sosiale lag, noen var mer aktive utenfor hjemmet og andre opplevde en bedre flyt i kommunikasjonen sin. Behovet for individuell tilpasning og muligheten til å stimulere språket på ulike måter ble diskutert i forhold til perioden de var hjemme. Deltakernes subjektive erfaringer fortalte oss at de opplevde en gradvis bedring i kommunikasjonsevnen. Det var både positive og mindre positive opplevelser, samt varierende tilfredshet med språktimenes varighet under behandlingsperioden. Flere av de pårørende etterlyste mer informasjon for å følge opp deres familiemedlem bedre i etterkant av behandlingsprogrammet. Det kom også frem at enkelte av de pårørende kunne tenkt seg å delta under deler av språktreningen, sammen med personene med afasi. Videre ga deltakerne med afasi uttrykk for at de satte pris på språktreningen som foregikk i gruppe, og at de ble motivert av fremgangen som ble oppnådd. Gruppesammensetningen kunne oppleves som en utfordring for enkelte, på grunn av deltakernes opplevelse av nivåforskjeller i kommunikasjon og språkbarriere innad i gruppen. | nob |