| dc.description.abstract | Formålet med studien er å undersøke hvilken betydning pedagogers bruk av mentalisering har i møte med barn med selektiv mutisme. Gjennom kvalitative forskningsintervjuer med pedagoger i barnehager og skoler, er formålet å gi et dypere innblikk i hvordan pedagoger tilnærmer seg, forstår og fremmer barn med selektiv mutisme sin utvikling av verbal kommunikasjon gjennom bruk av mentalisering. Det er et håp at undersøkelsen kan frembringe informasjon som pedagoger i barnehager og skoler kan nyttiggjøre seg i møte med barn med selektiv mutisme. I studien kom det frem at mentaliseringsbegrepet ikke ble brukt eksplisitt av pedagogene, og at dette begrepet heller ikke ble brukt utstrakt i det pedagogiske arbeidet i barnehager eller skoler. Det ble imidlertid anvendt andre og mer praksisnære uttrykk for å uttrykke mentalisering. Flere av utsagnene tyder på at pedagoger bruker mentalisering både bevisst og ubevisst i møte med barn med selektiv mutisme. Undersøkelsen kan blant annet antyde at bruk av mentalisering kan bidra til mer bevissthet rundt pedagogenes væremåte og kroppsspråk i møte med tause barn. Beskrivelser av hvordan pedagogene tilnærmet seg barn med selektiv mutisme, kan tyde på at de var bevisste på aspekter ved både seg selv og barna, samt hvordan de kunne tilrettelegge for samspill med minst mulig press og forventning om at de tause barna skulle snakke. I beskrivelser av hvordan man best kunne forstå barn med selektiv mutisme, trakk informantene frem at de var oppmerksomme på de signalene barnet ga gjennom sitt non-verbale språk, samt at de forsøkte å se situasjonen fra barnets perspektiv. Samarbeid med foreldre og kollegaer ble også ansett som viktig for å sikre best mulig tilnærming til, og forståelse av barn med selektiv mutisme. Utsagn som er relatert til det å fremme barnets utvikling av verbal kommunikasjon, kan tyde på noe ulik praksis blant informantene. Dette fordi det virket å henge sammen med om pedagogene hadde fått støtte og veiledning fra hjelpeapparatet eller ikke. Med bakgrunn i undersøkelsen kan det være holdepunkter for hevde at bruk av mentalisering er av betydning for bedre tilnærming, økt forståelse for barnet og dets vansker, samt en større opplevelse av mestring hos pedagogene i arbeidet med å fremme de tause barnas utvikling av verbal kommunikasjon. Informantenes beskrivelser kan også tyde på at bruk av mentalisering kan ha betydning for om barn med selektiv mutisme føler seg sett, forstått og møtt på en trygg måte. | nob |