| dc.description.abstract | I en kampanje for å bli Subjekt-abonnent oppfordret kulturavisen til å «[b]li ‘woke’ på den gode måten med Subjekt Pluss» (Kallelid & Ekelund, 2020). Sjefredaktør Danby Choi forklarer til Aftenposten at han ønsket å ta ordet «woke» tilbake, fordi ordet ofte forbindes med en «overdreven ‘bevissthet’ [som fører] til at man ser problemer der de ikke finnes», men å «være opplyst er jo, i sin rette forstand, bra». (ibid.). Denne oppgaven utforsker kjennetegn ved den norske kulturavisen Subjekts kritikk av woke og kanselleringskultur (heretter: Subjekts kritiske woke- og kanselleringsdiskurs). Kanselleringskultur kan forstås som «woke i praksis», og er derfor en essensiell komponent for å forstå den kritiske diskursens praktiske eksempler. Subjekt kjemper for å konstruere fenomenenes meningsinnhold og betydning, og denne diskursive kampen er mitt forskningsobjekt. Jeg bruker et diskursanalytisk rammeverk som kombinerer Michel Foucaults arkeologiske blikk på diskurs og sannhet, Norman Faircloughs tekstnære kritiske diskursanalyse og Ernesto Laclau og Chantal Mouffes diskursteoretiske konsepter om antagonisme og nodalpunkter. Sistnevnte teoretikeres tanker om et antagonistisk demokrati sett i motsetning til Jürgen Habermas’ tanker om det deliberative demokratiet, setter Subjekts samfunnsvisjon – deres løsning på «woke- og kanselleringsproblemet» – inn i en større kontekst. Oppgavens overordnede forskningsspørsmål er: Hva kjennetegner Subjekts kritiske woke- og kanselleringsdiskurs? Dette spørsmålet operasjonaliseres til tre underspørsmål med hvert sitt tilhørende analysekapittel: a) Hvilke meningsinnhold legges i woke og kanselleringskultur, og hvem er de woke og de som kansellerer, ifølge Subjekt? b) Hvilke nodalpunkter holder diskursen sammen, og på hvilke måter organiseres diskursen utfra disse? c) Hva kjennetegner antagonismene mellom Subjekt og woke og kanselleringskulturen? Først, på bakgrunn av 102 artikler fra avisen, kartlegger jeg diskursive regulariteter. Her undersøker jeg hyppig brukte definisjoner på «woke» og «kanselleringskultur», samt en utgreiing av hvem som ofte står bak disse fenomenene, ifølge Subjekts kritiske diskurs. For det andre, kartlegges nodalpunktene «demokrati», «ytringsfrihet» og «liberale verdier», som da er privilegerte tegn som organiserer diskursen. Begrepene bidrar til å skape en hegemonisk artikulasjon om fenomenenes problematiske og truende sider for nettopp demokratiet, ytringsfriheten og de liberale verdiene. For det tredje, undersøker jeg antagonismene i Subjekts kritiske diskurs, herunder konstruksjonen av krig og hvem de woke er og hva de egentlig kjemper for. Her vil jeg ramme inn diskursen ved å se på dens tydelige antagonistiske relasjoner, og samtidige visjon om toleranse og ytringsfrihet i et demokrati bygget på åpen dialog og «kraften i det bedre argument». Jeg finner at Subjekts kritikk har to diskursive hovedposisjoner: en anti-woke og en post-woke. I førstnevnte diskurs er woke og kanselleringskultur autoritære ideologier som truer det norske samfunnet, ytringsfriheten og liberaldemokratiet. Fenomenene må derfor bekjempes, ifølge Subjekt. Sistnevnte dreier seg om en omdefinering av wokebegrepet fra en ekskluderende og kansellerende kultur til et inkluderende meningsmangfold der offentlig argumentasjonen er den eneste «gode måten å være woke på». Posisjonene kan ses i lys av Habermas’ og Mouffes demokratiseringsmodeller, der jeg argumenterer for at Subjekts deliberative samfunnsvisjon (jf. Habermas), samtidig svekkes av deres konstituering av «de woke kanselleringsaktivistene» som fiender og de andre, og som dermed avslører en uunngåelig anerkjennelse av et antagonistisk demokrati (jf. Laclau og Mouffe). Oppgavens teoretisk-metodologiske rammeverk lener seg på diskursanalysens sosialkonstruktivisme og språkets sosiale funksjon. I tillegg kontekstualiserer jeg enkelte analysefunn ved hjelp av Habermas’ deliberative idealisme. En syntese av diskursanalytiske og sosiologiske perspektiver er derfor i stand til å både gå svært dypt og tekstnært, og i tillegg gi en kontekstuell og sosialteoretisk forståelse av forskningsobjektet – den empiriske diskursen. Oppgavens overordnede mål er dermed å kunne gi en dyp forståelse av kritikken av woke og kanselleringskulturen i en norsk kontekst. Oppgaven bygger på antakelsen om at woke og kanselleringskultur er begreper som ikke bare har tvetydige meningsinnhold som det i seg selv er interessant å undersøke, men begrepene er også helt nødvendige for å forstå dagens politiske situasjon og offentlige debatt om ytringsfrihet, identitetspolitikk og liberaldemokratiets sårbarhet. | nob |