Skole-hjem-samarbeid for elever med spiseforstyrrelser

Abstract

I denne studien var hensikten å få innsikt i hvordan samarbeid mellom skole og hjem fungerer. Målet var å få tak i lærere og foreldres erfaringer med skole-hjem-samarbeid knyttet til elever med spiseforstyrrelser. Problemstillingen er: Hvilke erfaringer har foreldre og lærere med samarbeid for å støtte og følge opp elever med spiseforstyrrelser? Den metodiske tilnærmingen i studien er kvalitative intervjuer. Utvalget bestod av to lærere og to foreldre (mødre). To av disse, en lærer og en mor, samarbeidet om en spesifikk elev. De to andre informantene har ikke samarbeidet om en felles elev. Likevel har informantenes erfaringer med samarbeid bidratt til å belyse flere aspekter ved skole-hjem-samarbeid. Det å inkludere både lærere og foreldre som informanter i intervjuene ga muligheten til å få innsikt i erfaringer med skole-hjem-samarbeid fra et foreldreperspektiv og et elevperspektiv. I oppgaven ble funnene presentert i lys av prinsippene i partnerskapsmodellen (Davis & Rushton, 1991). Resultatene fra de kvalitative intervjuene viser at samarbeid som preges av tillit, respekt, medbestemmelse og et felles mål for fremtiden fungerer som en støtte for elever med spiseforstyrrelser. Det er av betydning at foreldre og lærere opplever trygghet i samarbeidet. Samtidig viser funnene at foreldre som tar jevnlig kontakt med skolen og er tydelige på deres behov, er i god posisjon til å skaffe sine barn den hjelpen de har behov for. På denne måten kan samarbeidet avhenge av foreldrenes ressurser og skolens kapasitet.