Ungdommers opplevelse av sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og ensomhet

Abstract

Formålet med studien er å undersøke hva ungdommer tenker generelt om sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og ensomhet, og høre deres refleksjoner rundt mulige årsaksforklaringer. I tillegg undersøkes ungdommenes refleksjoner rundt skolens håndtering og regulering av bruk av sosiale medier i skoletiden, og om det kan fremme offline relasjoner og øke kvaliteten av dem. Oppgaven tar sikte på å besvare tre forskningsspørsmål: Hva er elevenes tanker rundt sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og ensomhet? Hvordan opplever elevene at bruk av sosiale medier påvirker det sosiale miljøet? Hvordan virker skolens regulering av mobilbruk inn på elevenes sosiale samspill? Det er blitt brukt en kvalitativ forskningsmetode med en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Datagrunnlaget er fire individuelle intervjuer og ett gruppeintervju med tre deltagere. Stegvis deduktiv induktiv analyse (SDI) ble benyttet som analysemetode. På grunn av et lite utvalg gir ikke studien grunnlag for generalisering, men resultatene kan gi indikasjoner av betydning for videre forskning og praksis. Ungdommene opplevde at bruk av sosiale medier kan bidra til FOMO (fear of missing out), følelse av utenforskap og ensomhet. Samtidig fremhevet de også at ensomme elever bruker mer tid på sosiale medier enn ikke ensomme elever. Bruk av sosiale medier antydes å kunne bidra til mer offline kontakt for noen elever, men mindre for andre, og at påvirkningen avhenger av mange faktorer, blant annet individuelle forskjeller. Mobilbruk i skolen sees som både en positiv og en negativ faktor i elevens psykososiale miljø. Dermed ser det ut til at ungdommene i studien opplever at det kan være gjensidig påvirkning mellom bruk av sosiale medier og ensomhet. Sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og ensomhet er kompleks og utfordrende å studere, og både hvordan, av hvem, når og i hvilken situasjon eller miljø det brukes kan ha betydning for brukens innvirkning på unges psykiske helse og velvære. Det er behov for mer forskning på sammenhengen mellom mediebruk og ensomhet, og regulering av mobilbruk i skolens effekt på elevenes psykososiale miljø. Videre forskning bør både ivareta individuelle forskjeller hos individet og kompleksiteten i fenomenet mediebruk som potensielle moderatorer.

The purpose of the study is to investigate what young people think in general about the connection between the use of social media and loneliness, and to hear their reflections on possible causal explanations. In addition, the young people's reflections on the school's handling and regulation of the use of social media during school hours are examined, and whether it can promote offline relationships and increase their quality. The assignment aims to answer three research questions: What are the students' thoughts about the connection between the use of social media and loneliness? How do students feel that the use of social media affects the social environment? How does the school's regulation of mobile phone use affect the students' social interaction? A qualitative research method with a phenomenological hermeneutic approach has been used. The data base is four individual interviews and one group interview with three participants. Stepwise deductive inductive analysis (SDI) was used as the analysis method. Due to a small sample, the study does not provide a basis for generalization, but the results may provide indications of importance for further research and practice. The young people experienced that using social media can contribute to FOMO (fear of missing out), feelings of outsiderness and loneliness. At the same time, they also highlighted that lonely students spend more time on social media than non-lonely students. It is suggested that the use of social media can contribute to more offline contact for some students, but less for others, and that the influence depends on many factors, including individual differences. Mobile phone use in school is seen as both a positive and a negative factor in the pupil's psychosocial environment. Thus, it appears that the young people in the study experience that there can be a mutual influence between the use of social media and loneliness. The connection between the use of social media and loneliness is complex and challenging to study, and both how, by whom, when and in which situation or environment it is used can have an impact on the impact of use on young people's mental health and well-being. There is a need for more research into the connection between media use and loneliness, and regulation of mobile phone use in schools' effect on pupils' psychosocial environment. Further research should both look after individual differences in the individual and the complexity of the phenomenon of media use as potential moderators.