Selvrealisering, selvomsorg eller selvbedrag? Sosiale mediers inntog og innflytelse på artistyrket

Abstract

Denne kvalitative intervjustudien har som mål å gi norske artister en stemme om drastiske digitale endringer i musikkbransjen. Gjennom forskningsspørsmålene ‘hvordan opplever norske artister at de blir påvirket av kravet om tilstedeværelse på sosiale medier?’ og ‘hvordan forholder de seg til digitalt synlighetsarbeid?’ drøfter studien åtte profesjonelle artister sine opplevelser av å bli ansvarliggjort for store deler av promoteringsarbeidet. Mange artister opplever tilstedeværelse på sosiale medier som tvunget arbeid som bryter med deres egentlige selvrealiserende yrke. Benytter artistene digital respons som et speil på selvrealisering knyttes mange følelser til arbeidet. I møte med digitale endringer reagerer derfor artisten ofte med fremmedgjøring eller ambivalens. Ved fremmedgjøring prioriterer artistene selvomsorg hvor de i større grad skiller synlighetsarbeid fra kunstproduksjon, og dermed skåner seg selv fra digital respons. De som skildrer sosiale medier som ‘en del av jobben’ har mindre negative assosiasjoner til digitalt synlighetsarbeid, mens de som er ambivalente har mindre tillit til om tid og energi i synlighetsarbeidet fører til merverdi. Etter aksept og adapsjon ser mange likevel eksponeringsmuligheter med plattformene. Noen oppgir kontroll, frihet og globalisering som store fordeler. Digital respons virker forsterkende i både negativ og positiv forstand, og påvirker innsatsen i synlighetsarbeidet. Flere lar seg drive av både indre motivasjon og ekstern reaksjon i innholdsproduksjon, og ofte lar de digital respons få definere hva de prioriterer av selvrepresentasjon. Dette kan gå på bekostning av formidling av det artistene ser som sitt opprinnelige virke og underbevisst føre til selvbedrag.

The goal of this qualitative interview based study has been to give Norwegian artists a voice regarding drastic digital changes within the music industry. Through the research questions ”how do Norwegian artists experience the effect of the demand to be present on social media platforms?” and ”how do they adhere to digital visibility labor?”, the study discusses the experiences of eight professional artists who are made responsible for a large part of their own promotion process. Many artists experience presence on social media as forced labor that breaks with self-actualization in their profession. If the artists use digital response as a mirror for this self-actualization, a range of emotions will be connected to the work. Facing digital changes, a lot of artists therefore experience emotions of alienation or ambivalence. In the case of alienation, artists will prioritize self-care, separating the visibility labor from the artistic process of production, thereby distancing themselves from digital response. Those who describe social media as ’part of the job’ have fewer negative associations with digital visibility labor. Those who are more ambivalent are less confident to whether the time and energy spent on visibility labor leads to added value. After a process of acceptance and adapting to the change, many artists recognize the possibility for exposure that digital platforms provide. Some artists highlight control, independence, and globalization as clear benefits. Digital response affects visibility labor both negatively and positively, and affects the effort put into the work. Many are driven by both internal motivation and external reaction in the content production, and they often let digital response define what they prioritize when it comes to self representation. This can be at the cost of conveying what the artists themselves consider their true profession, leading to self deception at a subconscious level.