Formidling av 22. juli og årene etter til ungdomsleseren

Abstract

I 2021 kom det er rekke nye sakprosabøker med 22. juli-terroren som tema. I denne masteroppgaven analyseres boka Søstre – min historie etter Utøya (2021) skrevet av Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie. Boka er en del av den nye 22. juli-litteraturen fra 2021. Som bakteppe for min analyse av Søstre, presenterer jeg tendenser i den nye 22. juli- litteraturen basert på min lesning av tretten 22. juli-sakprosabøker fra 2021. Søstre står ut fra resten av disse sakprosabøkene fordi den er tydelig rettet til ungdommer. Jeg undersøker hvordan Søstre formidler spesifikt til ungdomsleseren Trønnes Lies vitnesbyrd fra masseskytingen på Utøya, og hvordan den traumatiske opplevelsen har preget henne de påfølgende årene. Fokuset for analysen er hvordan boka fungerer som en inngang til 22. juli- terroren for den unge leseren. Funn fra analysen viser at bokas tilgjengelige oppsett, invitasjoner til refleksjon, visuelle utforming og den unge leserens identifisering med protagonisten, er betydelige grep som gjør at Søstre er vellykket i å nå sin unge målgruppe. Begrepsavklaringer for hva det vil si å være et vitne og hva et vitnesbyrd er, ligger til grunn for analysen. Kokkolas (2003) forskning på holocaustlitteratur for unge lesere og Whites (2004) Figural Realism in Witness Literature er vesentlig teori for analysen. Oppgaven konkluderer med at vitnesbyrdlitteratur fra 22. juli rettet til ungdom er nødvendig, og kan være grunnlag for viktig refleksjon og diskusjon om ekstremisme og konsekvenser av terror.