| dc.description.abstract | Lesing av skjønnlitteratur spiller en viktig rolle i dagens norskfag. Viktigheten av lesing som ferdighet i den norske skolen er nedfelt i læreplanverket: «Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster» (Kunnskapsdepartementet (2017b). Dette prosjektet gjør et forsøk på å kartlegge hva elevene sitter igjen med etter lesing av eldre litteratur – hvilke indre tankeprosesser og refleksjoner kommer til uttrykk? I dette prosjektet blir Henrik Ibsens kjente skuespill Et dukkehjem brukt som middel for å uttrykke elevenes tolkninger, refleksjoner og tanker. I oppgaven vil jeg analysere ulike elevsvar ut ifra ulike dimensjoner, som jeg vil kalle kunnskapsdimensjonen, dannelsesdimensjonen, identitetsdimensjonen og opplevelsesdimensjonen. Fordi læreplanverket – både læreplanen i norsk og den overordnede delen – spiller en stor rolle når det kommer til hva elevene skal vite, gjøre og forstå, vil spennet mellom disse undersøkes i oppgaven. Dette prosjektet vil også undersøke om det er mulig å knytte elevenes tanker og refleksjoner fra lesing av Et dukkehjem til den overordnede delen av læreplanverket. Problemstillingen i denne oppgaven er todelt: 1) På hvilken måte kommer kunnskapsdimensjonen, dannelsesdimensjonen, identitetsdimensjonen og opplevelsesdimensjonen frem hos elever på videregående skole etter lesing av Et dukkehjem av Henrik Ibsen? 2) Hvordan kan elevers tanker og refleksjoner fra lesing av Et dukkehjem knyttes til den overordnede delen av læreplanverket? For å svare på problemstillingen har 45 elever besvart en spørreundersøkelse med syv spørsmål, alle knyttet til Et dukkehjem. Funnene i dette prosjektet viser hvordan elevenes refleksjoner og indre leseprosesser kommer til uttrykk gjennom de ulike dimensjonene. I henhold til problemstillingens andre spørsmål viser funnene at enkelte elevsvar kan knyttes til den overordnede delen av læreplanverket. Mange av disse elevsvarene kan knyttes til dannelsesdimensjonen og identitetsdimensjonen. Funnene viser også at det nødvendigvis ikke er en direkte kontrast i motsetningsparet målbare faglige kompetanser på den ene siden, og sosiale ferdigheter og personlige kvaliteter på den andre (Bakken, 2020). | nob |