Kontroversielle spørsmål i samfunnsfagundervisningen: En kvalitativ studie av hvordan et utvalg samfunnsfaglærere forstår sin rolle i å tilrettelegge for å gjennomføre undervisning i kontroversielle spørsmål

Abstract

Undervisning av kontroversielle spørsmål er et viktig verktøy i å fremme demokratisk danning og samhandling hos elevene. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan et utvalg samfunnsfaglærere forstår sin rolle i å tilrettelegge for å gjennomføre undervisning i kontroversielle spørsmål. Med utgangspunkt i studiens formål, er den overordnede problemstillingen i denne masteroppgaven: Hvordan forstår et utvalg samfunnsfaglærere sin rolle i å tilrettelegge for å gjennomføre undervisning i kontroversielle spørsmål? Forskningsspørsmålene som benyttes for å svare på den overordnede problemstillingen er (1) Hva tenker lærerne rundt sin egen rolle i undervisningen av kontroversielle spørsmål? (2) Hva slags utbytte tenker lærerne at elevene skal sitte igjen med etter undervisningen av kontroversielle spørsmål? og (3) Hvilke hensyn er det viktig å ta for lærerne i forbindelse med undervisningen av kontroversielle spørsmål? Empirien i denne studien baserer seg på semi-strukturerte intervjuer i kombinasjon med fire vignetter som ble gjennomført med fire samfunnsfaglærere ved en ungdomsskole på Østlandet. Under intervjuene, snakket jeg med lærerne om hva som er formålet med undervisningen av kontroversielle spørsmål, deres egen rolleforståelse og hva slags hensyn som legger føringer for strategiene de velger å bruke. Gjennom vignettene, fikk lærerne også gjort noen refleksjoner rundt deres tilnærming til ulike hypotetiske situasjoner som kunne utspilt seg i et klasserom. Lærerne uttrykker at det i stor grad er deres overbevisning om formålet og klasseromskonteksten som legger føringer for undervisningen i kontroversielle spørsmål. Dette betyr at avhengig av elevgruppen og saken som diskuteres, så vil undervisningen enten ha en ikke-styrende eller styrende natur ved seg. Hos elevgruppen legger lærerne stor vekt på å anerkjenne elevers kulturelle, religiøse og seksuelle identitet. Når det gjelder sakene som diskuteres, tegnes det et grovt skille mellom saker som oppleves som politisk av natur, og saker som kan berøre kjernen av elevenes identitetsforståelse. Videre uttrykker lærerne at de er opptatt av å skape demokratiske holdninger hos elevene, blant annet gjennom normer for samhandling og en kjærlighetspedagogikk. Selv om lærerne uttrykket et komplekst bilde av deres rolleforståelse som i stor grad er situasjonsbetinget, ser vi likevel i denne studien at den mest fremtredende rollen blant lærerne baserer seg på debattlederrollen i kombinasjon med brobyggeren, der den også integreres med en veiledende rolle dersom konteksten skulle kreve det. Kompleksiteten ved lærernes rolleforståelse tilsier at det ikke finnes en bestemt teori som sier noe om hvordan lærere bør handle i en gitt situasjon.