“En oppdatering av kartet for å matche terrenget" - En kvalitativ undersøkelse av hvordan norsklærere i videregående skole forstår og arbeider med folkehelse og livsmestring i litteraturundervisningen.

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan norsklærere forstår og arbeider med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i litteraturundervisningen. Høsten 2020 begynte skolene gradvis å innføre folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i den overordnede læreplanen. Siden da har det blitt publisert noen studier som sier hvordan lærere forstår begrepet, men få studier som undersøker hvordan lærere arbeider med temaet i litteraturundervisningen. På bakgrunn av dette finner jeg det både nyttig og interessant å undersøke og bidra med mer kunnskap til hvordan norsklærere forstår og arbeider med temaet i sin undervisning. Studiens overordnede problemstilling er: “Hvordan forstår og arbeider norsklærere med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i litteraturundervisningen i videregående skole?”. For å besvare denne problemstillingen har jeg benyttet meg av et kvalitativ forskningsdesign, hvor jeg intervjuet seks norsklærere i videregående skole under Kunnskapsløftet 2020. For å analysere dataene mine har jeg foretatt en tematisk analyse. Studien er informert av litteraturdidaktiske teorier som sier noe om skjønnlitteratur kan være med på å utvikle elevenes identitet, empati og livsmestring. Studien viser at informantenes forståelse av folkehelse og livsmestring i litteraturundervisningen er i tråd med beskrivelsene av det tverrfaglige temaet i læreplanen i norsk. Dette kan ses i sammenheng med at folkehelse og livsmestring i norskfaget ligger tett opp mot sentrale litteraturdidaktiske perspektiver som argumenterer for at litteraturen kan bidra til å utvikle empati og identitet. Videre finner jeg at erfaringsbaserte arbeidsmåter er den formen for arbeid informantene benytter seg mest av i litteraturundervisning som tematiserer folkehelse og livsmestring. Informantenes begrunnelser for valg av arbeidsmåter og litteratur er at elevene må oppleve engasjement og subjektiv relevans i møte med litteraturen. Dette endrer seg imidlertid dersom tema oppleves som veldig sensitivt. Selv om funn fra denne undersøkelsen viser at litteraturen egner seg godt for å belyse de sensitive temaene som folkehelse og livsmestring rommer, så uttrykker informantene at de vil ha større behov for å kontrollere klasseromssamtalen og være på vakt, i tilfelle noen elever får en uventet reaksjon i møte med de sensitive temaene i litteraturen.