Abstract
I denne masteroppgaven tar jeg for meg Matias Faldbakkens The Hills (2017). Analysens mål er å forstå hvilken funksjon nostalgi har i romanen, både for hovedpersonen og i fortellingens struktur. Jeg leser den som en karakterdrevet komedie med en protagonist som domineres av nostalgi, hvor romanens hendelser utfordrer denne følelsens grep om ham. I arbeidet med denne problemstillingen bruker jeg teori av Svetlana Boym, Zygmunt Bauman og Per Thomas Andersen. Handlingen er i sin helhet satt til en restaurant, og stedets kelner fører ordet i denne førstepersonsfortellingen. Analysen i første kapittel tar for seg hans nostalgiske forestilling om det gamle Europa, og viser hvordan denne kompenserer ham for en mangel av økonomisk, sosial og seksuell natur. I kapittel to analyserer jeg stedets gjester, og finner at samtiden i romanen er et forbrukersamfunn med ideal som hovedpersonen ikke lever opp til. Ved hjelp av begrep fra affektiv narratologi analyserer jeg i kapittel tre restauranten som et emosjonelt rom. Restaurantens hovedrom er emosjonelt kodet med nostalgi, og kjelleren med angst for det undertrykte. Kun oppe på mesaninen ser kelneren klart. Slik reflekteres sinnet hans i stedets arkitektur.