Med virkning? Medvirkningskravet i plan- og bygningsloven § 5-1

Abstract

Avhandlingen tar for seg medvirkningskravet i plan- og bygningsloven § 5-1, som hjemler forslagsstillers og kommunens ansvar til å tilrettelegge for medvirkning. Kommunen har også et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Medvirkning er løftet frem i plan- og bygningslovens forarbeider som en «viktig verdi» både for samfunnet og den enkelte, og er dessuten nevnt i lovens formålsbestemmelse. Til tross for dette oppstår det stadig konflikter mellom planmyndigheten og innbyggerne, eller grupper av befolkningen, basert på at man føler at man ikke har blitt hørt i en sak. Dessuten har medvirkningsbestemmelsen en utforming som ikke gjør det helt klart hvilke bestemte krav som kan utledes av den. Hva er egentlig allmennhetens rolle i planleggingen?

I avhandlingen redegjøres det for medvirkning som et rettslig krav: Kan kravet beskrives som en rettighet for befolkningen, eller kun en plikt for forslagsstiller og kommunen? Hvem er det i så fall som har rettigheter etter bestemmelsen, og hva er innholdet av den? Videre redegjøres det for rettsvirkningene av brudd på kravet.

Ved å besvare disse problemstillingene er målet med oppgaven å si noe om hvordan medvirkning står seg som verdi: Er det kun et symbolsk og uforpliktende rettslig krav, eller er det en rettighet med faktiske rettslige konsekvenser?

I avhandlingen sees det nærmere på enkelte grupper og interesser som har krav på å sikres aktiv medvirkning og deltakelse i beslutningsprosesser, både gjennom plan- og bygningsloven, men også gjennom Grunnloven og internasjonale konvensjoner. For å vise bredden i hvilke ulike grupper og interesser som kan ha behov for slik tilrettelegging, fokuserer avhandlingen på barn og unge, urbefolkning og miljøinteressen.