«Halvveis norsklærere»?: En intervjustudie om den ideelle norsklæreren i flerspråklige klasserom

Abstract

Tradisjonelt har lærere med minoritetsbakgrunn inntatt roller som morsmålslærere og tospråklige faglærere. Det har skjedd en utvikling de siste årene, hvor de har inntatt roller som faglærere i skolen, for eksempel som norsklærere. Det har dermed oppstått et behov for å utforske disse nye rollene. Minoriserte flerspråklige norsklærere, som jeg definerer som lærere, uavhengig av undervisningsfag, som behersker norsk i tillegg til et eller flere minoriserte språk med lav status, er en stadig voksende gruppe i skolen, og vil sannsynligvis vokse i antall med årene, da innvandrere og barn av innvandrere i økende grad tar høyere utdannelse (Hovdhaugen, 2022). Denne masteravhandlingen setter søkelys på minoriserte flerspråklige norsklærere i videregående skole, og hvorvidt de passer inn i forestillingene norsklærerne i studien min har, om den ideelle norsklæreren i dagens flerspråklige klasserom. Studiens utvalg består av åtte norsklærere med forskjellig bakgrunn fra åtte ulike videregående skoler i Norge. Noen av norsklærerne anses som en nyere lærergruppe som har vokst opp med andre språk enn norsk i hjemmet (f.eks. arabisk, urdu og kurdisk), mens andre anses som en mer tradisjonell lærergruppe som hovedsakelig har vokst opp med norsk i hjemmet. Norsklærerne deltok i individuelle semistrukturerte intervjuer med en artefakt (Bahn & Barratt-Pugh, 2011; Gleiss & Sæther, 2021). Artefakten utgjorde en kontekstnær casebeskrivelse om to minoriserte flerspråklige norsklærere og deres vidt forskjellige erfaringer knyttet til det å være norsklærer. Datamateriale ble analysert tematisk i lys av teori om flerspråklighet og flerspråklighet i opplæring, samt språkideologier, i tillegg til tidligere forskning (García & Li Wei, 2019). Den tematiske analysen viser to hovedfunn. Det første hovedfunnet er at forventningene norsklærerne i denne studien legger til grunn for den ideelle norsklæreren i flerspråklige klasserom, er konstruert på bakgrunn av enspråklige ideologier, til tross for at de mener at flerspråklighet er en ressurs og noe positivt. Det andre hovedfunnet er at den minoriserte flerspråkligheten til norsklærerne konstruerer idéer om rase, noe som påvirker forventinger om språk og språkbruk. Som følge av dette, viser studien at det er behov for å utvide normalbegrepet ved å skape en bredere forståelse av hvem den ideelle norsklæreren i et flerspråklig klasserom er, i tillegg til å utfordre diskriminerende diskurser ved å forhandle skolekulturens verdier og meninger ved praksisen gjennom sosial interaksjon, også med skoleledelsen (Barr & Higgins-D’Alessandro, 2007, s. 234).

Traditionally, teachers with minority backgrounds have become mother tongue teachers and bilingual subject teachers. In recent years, they have taken on roles as subject teachers in schools, for example, as Norwegian subject teachers, resulting in a need to explore these new roles. I define minorized multilingual Norwegian teachers as teachers who master Norwegian in addition to one or more minorized languages with low status. The number of these teachers is increasing, and this trend will likely continue as immigrants and children of immigrants increasingly complete higher education (Hovdhaugen, 2022). This master’s thesis focused on minoritized multilingual Norwegian teachers in upper secondary schools to determine whether they fit into the beliefs the Norwegian teachers in my study held about the ideal Norwegian teacher in today’s multilingual classroom. The study’s selection consisted of eight Norwegian teachers with different backgrounds from eight upper secondary schools in Norway. Some of the Norwegian teachers were part of a newer group of teachers who grew up speaking languages other than Norwegian at home (e.g., Arabic, Urdu and Kurdish), while others were considered a more traditional group of teachers who grew up speaking mainly Norwegian at home. The Norwegian subject teachers participated in individual semi-structured interviews with an artefact (Bahn & Barratt-Pugh, 2011). The artefact constituted a contextual case description of two minoritized multilingual Norwegian teachers and their very different experiences related to being a Norwegian teacher. I thematically analysed data material in light of theory and previous research about different understandings of language, multilingualism and multilingualism in education, as well as language ideologies (García & Li Wei, 2019). The thematic analysis shows two main findings. The first main finding is that the Norwegian teachers in this study had expectations based on monolingual ideologies for the ideal Norwegian teacher in multilingual classrooms, even though they expressed a belief that multilingualism is a resource. The second main finding is that the minoritized multilingualism of the Norwegian teachers constructed ideas about race that affected expectations about language and language use. As a result, the study identifies a need to expand the concept of normal by creating a broader understanding of the ideal Norwegian teacher in a multilingual classroom, in addition to challenging discriminatory discourses by negotiating the school culture’s values and opinions in practice through social interaction in conjunction with school management (Barr & Higgins-D'Alessandro, 2007, p. 234).