Fiender på skjermen. Amerikanske adaptasjoner av En folkefiende under den kalde krigen.

Abstract

Henrik Ibsens stykker har siden deres publisering vært gjenstand for adaptasjon og transkulturasjon. En folkefiende (1882) er blant de mest populære stykkene til Ibsen når det kommer til å lage adaptasjoner. Den amerikanske dramatikeren Arthur Miller var en av de som bestemte seg for å adaptere En folkefiende for den amerikanske scenen, og i 1951 ble hans gjendiktning publisert som An Enemy of the People. Senere bestemte to regissører seg for å adaptere Millers manus til skjerm: Paul Bogarts TV-adaptasjon i 1966 og George Schaefers filmadaptasjon i 1978. Disse tre adaptasjonene ble til under en enorm spenningsperiode i moderne historie, en periode kjent som «Den kalde krigen». Denne oppgaven trekker på nærlesning, kontekstualisering og arkivarbeid i sine undersøkelser og argumenterer for at Ibsens En folkefiende ble brukt til å kritisere amerikanske myndigheters heksejakt på kommunister og andre politiske opponenter i perioden 1950–80. Første del omhandler Arthur Millers politiske prosjekt – hvordan An Enemy of the People kan leses som en allegori for McCarthyisme – og gjennomgår de sentrale endringene som er gjort fra Ibsens forelegg til Millers oversettelse. I denne delen gir jeg også en analyse av Paul Bogarts TV-adaptasjon An Enemy of the People, med vekt på hvordan filmen kan forstås i lys av Vietnamkrigen og sosiale og politiske forhold hjemme i USA. Oppgaven går spesielt inn på George Schaefers An Enemy of the People, der filmen leses som en allegori for senere varianter av McCarthyisme hvordan den tar et oppgjør med imøtegåelsen av politisk opposisjonelle. På bakgrunn av analysene konkluderer oppgaven med at den politiske allegorien i Ibsens En folkefiende ble tilpasset amerikanske forhold i et maktkritisk prosjekt på nærmere 30 år under Den kalde krigen – på en mer omfangsrik måte enn tidligere kjent i forskningslitteraturen.