Bestemor Golde forteller: «I en lukket hånd kommer det aldri noe inn». Fremstillingen av mellommenneskelige verdier i tre fortellinger av Eva Scheer.

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg fremstillingen av mellommenneskelige verdier i Eva Scheers forfatterskap. Jeg har gjort et utvalg av fortellinger som jeg mener viser nyansene i forfatterskapet. De representerer ulike deler av Scheers litterære prosjekt: å bevare den muntlige fortellertradisjonen og å formidle historisk kunnskap om holocaust. Ved å analysere novellen «Det var ikke noe nytt» (1948) og fortellingene «Prolog» og «Paven og jøden» fra Posene på gjerdestolpen (1977), belyser jeg fremstillingen av karakterenes livssituasjoner og på hvilken måte disse fremstillingene inviterer til innsikt i og refleksjon rundt mellommenneskelige verdier. Analysene støtter seg til Martha Nussbaums filosofiske forsvar av hvordan litteraturen kan bidra til moralsk oppdragelse. Ifølge Nussbaum har litteraturen en evne til å fremstille menneskers livssituasjoner. Jeg finner at «Det var ikke noe nytt» spiller på tragiske virkemidler, der fremstillingen av hovedkarakteren Walters utfordrende livssituasjon vekker medlidenhet for de lidelsene jødene ble utsatt for under holocaust. På den måten åpner fortellingen for refleksjon rundt de konsekvensene det får når mellommenneskelige verdier blir forsømt. I Posene på gjerdestolpen inngår «Prolog» og «Paven og jøden» i en fortellertradisjon som formidler et ideal for menneskelig samhandling. I «Prolog» skildrer Scheer livet til sin egen bestemor Golde Scheer, og fortellingen inviterer leseren til å identifisere seg med bestemors livssituasjon og tragiske skjebne. «Paven og jøden» er derimot en komisk fortelling som skaper en distansert tilnærming til jødenes utfordrende livssituasjon. Til tross for en distansert tilnærming, finner jeg at fremstillingen stimulerer til kritisk tenkning rundt mellommenneskelige forhold. Fremstillingen skaper en balanse mellom distanse og nærhet der leseren kan le av karakterenes feil, samtidig som den inviterer til ettertanke. Ved å anvende tragiske og komiske virkemidler, inviterer Scheers tekster leseren til å reflektere over og få innsikt i mellommenneskelige erfaringer og forhold.