| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg hvordan svindel-e-poster bygger troverdighet med utgangspunkt i et tekstvitenskapelig og lingvistisk perspektiv. Ved å ta kontakt med kompetente deltakere innen digital tekstkultur og svindelkultur, har jeg samlet inn et ekstensivutvalg på totalt 89 svindel-e-poster. Disse har jeg videre delt opp i to ulike genrer, som jeg har valgt å omtale som lenke- og kontaktsvindel. Med utgangspunkt i analyseverktøy hentet fra sosialsemiotikken og retorikken har jeg foretatt en analyse av fem e-poster fra utvalget, med fokus på modaliteter, modellesere, narrativ og de retoriske bevismidlene. Sentrale funn fra analysen har vært at svindel-e-postene tar i bruk en rekke ulike ressurser for å overbevise mottakerne, slik som bilde, farger og verbaltekst, og at de også kan konstruere narrativer for å skape sammenheng og fremstå som troverdige ovenfor mottakeren. Felles for alle e-postene er også at de legger opp til ulike lesninger av teksten, som jeg har omtalt som den kritiske og naive modelleseren. Tillit til fremmede og institusjoner, samt at mange av tekstene kun blir skumlest av mottakeren, er også sentrale faktorer for at svindelen kan lykkes. Med utgangspunkt i funnene fra analysen, har jeg også presentert noen tiltak jeg mener kan være sentrale for å forebygge e-post-svindel, slik som å aktivt trekke inn konteksten i lesningen av digitale tekster, styrke evnen til kildekritikk og kritisk tenkning, samt å øke kunnskapen om digital tekstkultur og svindelkultur. Ferdigheter til å kritisk vurdere hva som er sant og hva som er løgn, har også en aktualitet som strekker seg langt utover arbeidet med e-post-svindel, og som vil være aktuelt i alt fra markedsføring til politikk. Svindel-e-poster er derfor et materiale som egner seg godt til å arbeide med sannhetsbegrepet også i andre sammenhenger. | nob |