Pragmatisk objektivitet i medietekster

Abstract

Denne masteroppgavens formål er å diskutere hvordan journalistisk objektivitet og subjektivitet kommer frem i arkitekturdebatten i Norge, og hvordan offentlige debatter skal representeres på en rettferdig måte i nyhetsartikler. Gjennom stemmeanalyse vil jeg sammenligne hvordan de empiriske deltakerne i medietekstene fremstilles, og undersøke i hvilken grad dette påvirker avisens standpunkt i offentlig debatt. Arkitekturdebatten er blitt en stor, offentlig debatt i mediene de siste årene. Boligbyggere, institusjoner, byantikvarer, arkitekter, psykologer og enkeltmennesker tar del i debatten om hvorvidt de nye byggene i Norge er tilfredsstillende for øyet. Arkitekturopprøret, en bevegelse som romantiserer tradisjonell arkitektur og ønsker mer av det i nye bebyggelser, er i front av debatten. Opprøret har vekket engasjement, og inkludert enkeltmennesker til å ta del i debatten. Det ble fort en debatt som inkluderer alle som har en mening, og ikke bare folk i fagfeltet. Arkitektur er noe vi alle som innbyggere omgir oss med hver dag, og nå har debatten blitt dagsorden på en helt annen måte. Mediene er i stor grad med på å forme dagens samfunnsutvikling, og deres arbeid i representasjoner av offentlige debatter er viktig for hvordan debatter blir synliggjort og hvordan de får utfolde seg. Gjennom analyser av Aftenpostens nyhetsartikler knyttet til arkitekturdebatten, vil jeg se på journalistens valg i representasjonsmåter av de ulike stemmene. Pragmatisk objektivitet, som tittelen på oppgaven presenterer, kan i denne forstand forklares som «tilpasset objektivitet». Nyhetssakene skal jo forholde seg nøytralt til oss som lesere presentere begge sider av en debatt, men hvordan skal egentlig en stor, offentlig debatt fremstilles? Hva er en rettferdig måte å representere stemmene i artikkelen på? Og kan journalisten egentlig være fullstendig objektiv?

The purpose of this master's thesis is to discuss how journalistic objectivity and subjectivity emerge in the architecture debate in Norway, and how public debates should be represented in a fair way in news articles. Through voice analysis, I will compare how the empirical participants in the media texts are portrayed, and examine to what extent this affects the newspaper's position in public debate. The architecture debate has become a major, public debate in the media in recent years. Housebuilders, institutions, urban antiquarians, architects, psychologists and individuals take part in the debate about whether the new buildings in Norway are pleasing to the eye. The architecture revolt, a movement that romanticises traditional architecture and wants more of it in new buildings, is at the forefront of the debate. The uprising has aroused interest, and included individuals to take part in the debate. It quickly became a debate that includes everyone who has an opinion, and not just people in the field. Architecture is something we all as citizens surround ourselves with every day, and now the debate has become the agenda in a completely different way. The media plays a big role in shaping today's social development, and their work in representations of public debates is important for how debates are made visible and how they are allowed to unfold. Through analyzes of Aftenposten's news articles related to the architecture debate, I will look at the journalist's choice in ways of representing the various voices. Pragmatic objectivity, as the title of the thesis presents, can in this sense be explained as "adapted objectivity". News stories are supposed to treat us as readers neutrally, presenting both sides of a debate, but how should a large, public debate actually be presented? What is a fair way to represent the voices in the article? And is it possible for the journalist to be completely objective?