| dc.description.abstract | Både utforskning og matematiske representasjoner er sentrale elementer som skal inngå i matematikkopplæringen. Målet med denne studien er å få økt innsikt i hvilke erfaringer elever gjør seg ved å aktivt bruke matematiske representasjoner, mer spesifikt konkretiseringsmateriell, i arbeidet med et utforskende opplegg i matematikk. Med andre ord forsøker studien å besvare følgende problemstilling: Hvilke erfaringer gjør elever på ungdomstrinnet seg ved bruk av konkretiseringsmateriell i arbeidet med utforskende aktiviteter i matematikk? Dette er en kvalitativ studie av seks ungdomsskoleelevers erfaringer knyttet til et undervisningsopplegg preget av utforskning og konkretisering. Undervisningsopplegget ble utformet i samarbeid med læreren som deltok i forskningsprosjektet. Forskningsmetoden er valgt basert på et sosiokulturelt læringssyn, da det er hensiktsmessig å prate med elevene for å få et innblikk i hva slags erfaringer de sitter igjen med. Datamateriale er samlet inn gjennom observasjon av den utforskende undervisningsøkten etterfulgt av seks elevintervjuer. Elevene ble i intervjuene spurt om deres opplevelse knyttet til de utforskende aktivitetene og generelle tanker om matematikkfaget, bruk av konkretiseringsmateriell og begrepet utforskning. De seks elevene som intervjues ligger på ulike faglige nivåer i matematikk. Basert på studiens resultater virker elevene tilsynelatende usikre på hva utforskningsbegrepet innebærer. Gjennomgående antyder også resultatene at elevene som deltok i studien opplever det å bruke konkretiseringsmateriell som noe positivt og motiverende, men likevel virker det som at elevene har en oppfatning om at konkretiseringsmateriell fungerer best for elever med utfordringer i matematikkfaget. Studien antyder en tydelig sammenheng mellom elevenes forventning om egen mestring og hvilket forhold de har til matematikkfaget. Så lenge elevene opplevde mestring i matematikkfaget, anså de matematikk som et morsomt og lystbetont fag. Utvalget i denne studien er lite, og resultatene kan dermed ikke generaliseres. Likevel kan studien bidra til å definere noen funnkategorier som kan være relevante innenfor forskningsfeltet. Det kan se ut til at det er behov for mer forskning på området, spesielt når det gjelder konkretisering på ungdomstrinnet eller i videregående-opplæringen. | nob |