Sammendrag
Synet på flerspråklighet som en verdifull ressurs har økt i betydning innenfor engelskfaget etter innføringen av den nye nasjonale læreplanen i Norge. Med økende globalisering og migrasjon har klasserom blitt mer språklig mangfoldige, noe som understreker behovet for at engelskundervisningen anerkjenner og gjenspeiler dette mangfoldet. Et relevant tema innenfor språkundervisningsforskning er i hvilken grad og hvordan ungdommer får muligheter til å lære og bruke språk i klasserommet. Målet med denne masteravhandlingen er å undersøke tre aspekter ved språkbruk i engelsktimer på 9.trinn i Norge og tilsvarende trinn i England. Den overordnede problemstillingen i denne studien er: Hva kjennetegner språkbruk i engelsktimer i flerspråklige klasserom i Norge og England? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet tre undersøkelsesmetoder, der jeg benyttet data som er samlet inn og gjort tilgjengelig gjennom LANGUAGES-prosjektet: (i) Ungspråk- spørreundersøkelse om elevenes rapporterte språkrepertoar fra 16 engelskklasser i Norge og England, (ii) videofilmede observasjonsdata (n=32 engelsktimer) fra fire flerspråklige engelskklasser i hvert land, og (iii) lærerintervjuer (n=8) om deres tanker rundt lærerens språkpraksis i engelsktimene. Analysen tyder på at engelskklassene i denne studien karakteriseres av språklig mangfold; likevel var kjennetegnene ved et flerspråklig klasserom forskjellige mellom skolekontekstene i Norge og England. For det andre viste funnene i denne masterstudien at bruken av andre språk enn engelsk var sjelden. Imidlertid fant jeg at under gruppe- eller pararbeid var det mer observerbar bevis på at elevene brukte andre språk i interaksjon med medelever. Videre fant jeg at graden av hvor mye engelsklærerne brukte elevenes språkressurser varierte mellom lærere og utdanningskontekster. Implikasjonene av denne masteroppgaven antyder at til tross for at den norske læreplanen i engelsk anerkjenner flerspråklighet som en ressurs i språklæring, kan det være begrenset implementering av flerspråklige praksiser i engelsktimer i Norge, mens i England, viser tidligere forskning viser en mangel på offisielle flerspråklige retningslinjer. Videre argumenterer jeg for at det som er viktigst på tvers av klasserom og utdanningskontekster, er anerkjennelsen av alles språkferdigheter i klasserommet.