| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven har vært å finne ut av hvordan programmering i naturfagundervisningen kan foregå og hvilke nye utfordringer som skapes i møte med disse fagfeltene. Jeg har filmet to VG1-klasser gjennomføre et opplegg om populasjonsutvikling hos moskuser og bakterier i en dobbeltime med programmering i naturfag, og deretter analysert interaksjonene mellom deltagerne. I tillegg er det gjennomført intervjuer med lærerne både før og etter undervisningen for å få et bedre bilde av hva lærerne har tenkt underveis i opplegget. Jeg har også brukt en anonymisert undersøkelse lærerne gjennomførte i timene. Filmene er transkribert og analysert etter TPACK-modellen og en modell for algoritmisk tenkning. En interaksjonsanalyse er brukt for å komme mer i dybden på datamaterialet. TPACK-modellen handler om hvilke deler av undervisningen som er knyttet til programmering, pedagogikk og naturfaglige elementer og modellen for algoritmisk tenkning er brukt for å identifisere hvilke TPACK-elementer som kan knyttes til algoritmisk tenkning. Interaksjonsanalysen er brukt for å få innblikk i hvordan elevene interagerer med hverandre. Viktige funn er blant annet at bare en femtedel av timen koder for det naturfaglige elementet, men at denne kan økes ved bruk av refleksjonsoppgaver i plenumsundervisning, og antagelig blir større når elevene kan mer programmering. Dette er særlig viktig fordi det er det naturfaglige elementet som er nærmest knyttet til algoritmisk tenkning, og det er derfor en veldig viktig del av undervisningen. Analysene viser også at det er en konflikt mellom hvordan elevene ser på kopiering av tekst innenfor programmering og i andre fag og at temaet variabelkontroll er et viktig element for både programmering og i naturfag generelt og derfor kan bli trukket fram i større grad. Til slutt kan det trekkes fram at selv om ingen av lærerne hadde undervist med programmering i naturfag og hadde blandede forventninger ble begge lærerne fornøyde med undervisningen, fordi elevene fikk jobbet effektivt og utnyttet tiden godt. Siden dette er et kvalitativt studium vil det ikke være representativt for alle klasser, men vil gi et innblikk i utfordringer knyttet til programmering i naturfagundervisningen. | nob |