TV-serien Holocaust som såpeopera og døråpner: hvordan forstå debatten i Norge?

Abstract

Det overordnede temaet i denne oppgaven er spenningsfeltet mellom skildringer av Holocaust i populærkulturen og Holocaust som historisk fenomen. Avhandlingen tar utgangspunkt i den norske debatten fra 1979 om tv-serien Holocaust – historien om familien Weiss. TV-serien skapte en stor avisdebatt i Norge. Debatten kunne fortelle at kunnskapen om jødeutryddelsen i Norge var sprikende og relativt liten i 1979, men kunnskapen var ikke ikke- eksisterende. To av de mest fremtredende aktørene i debatten var programredaktør og avdelingsleder for film i NRK, Rigmor Hansson Rodin og historiker og kulturredaktør i Dagbladet, Hans Fredrik Dahl. De var begge negativt innstilt til serien og mente den ikke kunne lære nordmenn noe om Holocaust. På den andre siden stod de som mente at serien på tross av lav kunstnerisk kvalitet kunne formidle jødeutryddelsen til et bredt publikum, slik som lege og konsentrasjonsleiroverlevende Leo Eitinger, stortingsrepresentanter som Odd Lien og Osmund Faremo og en lang rekke aviser. I løpet av denne oppgaven har jeg forsøkt å forklare hvilke normer debattantene var påvirket av, og presentere ulike teoriske perspektiver som mulige forklaringer. Der hvor det tidligere hadde vært en felles enighet om at alle hadde lidd under okkupasjonen, ble det på grunn av Holocaust enklere å forstå at de europeiske jødene hadde blitt utsatt for noe ekstraordinært under okkupasjonen. På tross av seriens mange unøyaktigheter og klisjeer var de fleste nordmennene som uttalte seg i media positivt innstilt til den. Det virket ikke som klisjeene kom i veien for budskapet som Holocaust prøvde å formidle: Aldri mer!