| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven bruker et casestudie til å se på arbeidsfordeling ved et institutt ved Universitetet i Oslo. I undersøkelsene gjennomførte jeg intervjuer, observasjoner og dokumentanalyser for å skape brukerperspektiver for midlertidige ansatte og saksbehandlere som bruker det digitaliserte arbeidet til å opprette, signere og følge opp arbeidsavtaler. Jeg brukte også et sosio-teknisk perspektiv til å vise hvordan systemet og arbeidsfordelingen ser ut bak det som de midlertidige ansatte kan observere i møte med systemene. Undersøkelsene ga grunnlag for å beskrive hva slags system eksterne ansatte og interne ansatte møter i arbeidet på den digitale arbeidsflaten. I brukerperspektivene og i analysen, viser jeg hvordan digitalisering påvirker arbeidet i praksis. Digitalisering setter enten sammen eller bryter ned arbeidsoppgaver i prosessen for å gå over til digitaliserte og automatiserte arbeidsprosesser. Jeg viser til at systemet automatiserer kontroller for å vurdere input og informasjon som fylles ut av både eksterne- og interne brukere. Innholdsvurderinger kan ikke automatiseres, og det gjenstår manuell kontroll i tillegg til systemets kontroller. Automatiserte operasjoner kan sørge for at arbeiderne mister oversikt og logikken til oppgavene de må gjøre manuelt. Jeg kommer med forslag til hvordan de automatiserte prosessene kan endres for å støtte de dokumenterte arbeidsoppgavene som utføres av de menneskelige aktørene. Jeg argumenterer med eksisterende teori at automatiserte arbeidsoppgaver sørger for at de menneskelige aktørene må tilpasse mental og fysisk utføring etter systemet og dets kontroller og automatiske operasjoner. Jeg konkluderer med at sammenføyingsarbeid, fasilitering og Gassers begreper ikke strekker til, og jeg presenterer gjennomføringsarbeid for arbeidet som gjøres i selvbetjente systemer. Selvbetjente og digitaliserte systemer bør designes med felles informasjonsrom, slik at alle aktører får oversikt og forståelse for bruk av og informasjon i systemene. Enheter i systemene bør være felles artefakter som skaper oversikt og gjør systemet forutsigbart. Videre er det viktig at teknologien i systemet kompenserer for manglende kompetanse hos eksterne brukere som ikke har innsikt i organisatoriske prosedyrer og strukturer. | nob |