| dc.description.abstract | Å adressere globale klimaendringer er en sosial og politisk prosess, som produserer varierende virkninger for individer og lokalsamfunn basert på deres sosioøkonomiske og geografiske plassering. Tilpasning til klimaendringer kan forstås som en sosio-miljømessig konflikt, der maktulikheter og ulike former for kunnskap møtes. Denne masteroppgaven søker å utforske et spesifikt paradoks i klimatilpasnings-prosesser og infrastrukturutvikling i urfolksområder; det motsettende forholdet mellom grønn utvikling og grønn kolonialisme. Oppgaven er en kvalitativ casestudie, som bruker triangulering av data; individuelle intervjuer, deltakende observasjon og dokumentanalyse. Datamaterialet er samlet gjennom feltarbeid i Oslo og Finnmark. Konflikten over 420-Kv Skaidi-Hammerfest kraftlinjen i Kvalsund brukes for å studere presset på samiske reindriftsutøvere i Fiettar og Fálá-distriktene fra såkalte grønne utviklingsprosjekter. Studien søker å bidra til en forståelse av hvorfor fornybar energiinfrastruktur kan oppleves som grønn kolonialisme. Gjennom Schlosbergs rammeverk for miljørettferdighet (environmental justice), har analysen funnet utfordringer knyttet til fordeling, anerkjennelse og deltakelse, i 420 Skaidi-Hammerfest konflikten. Videre søker studien å bidra til utvikling av begrepet grønn kolonialisme, som beskriver en fortsettelse av koloniale prosesser legitimert av klimatilpasning. Oppgaven argumenterer for at såkalte grønn utvikling av energiproduksjon og infrastruktur i samiske reinbeiteområder oppfattes som grønn kolonialisme. I tillegg argumenterer oppgaven for at samiske perspektiver med vilje ekskluderes fra den norske energiomstillingen. Dette skjer gjennom ulik fordeling av risiko, overfladisk anerkjennelse og begrenset deltakelse i beslutningsprosesser som angår samiske næringer. Dette resulterer i en gjensidig mistro mellom samiske aktører og norske myndigheter. I tillegg er deltakerne i studien betydelig bekymret for muligheten fremtidige generasjoner vil ha for å fortsette tradisjonell samisk reindrift, på grunn av klimaendringer og arealinngrep. Videre argumenterer oppgaven for at videre tap av samiske områder til storskala utvikling kan representere en fortsettelse av fornorskningsperioden. Oppgaven konkluderer med at det er et stort behov for å dekolonisere kunnskap om energiomstillingen, og for å inkludere samiske perspektiver på en effektiv måte i beslutningsprosesser | eng |