Hensyn og konflikt i innsigelser til plansaker Hvordan har hensyn i innsigelser til plansaker utviklet seg? En dokumentanalyse av politiske beslutninger og faktorer som kan føre til endring.

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan hensyn vektlegges i plansaker, nærmere bestemt hvilke hensyn som er avgjørende i innsigelser avgjort på departementsnivå. Oppgavens formål har vært å finne svar på hvilke hensyn som vektlegges i plansaker, og hva som kan forklare eventuelle endringer over tid. Formålet med innsigelser er å sikre at regionale og nasjonale interesser ivaretas i kommunal planlegging. Studien av innsigelser knytter seg til flere sentrale elementer i politisk beslutningstaking, som oppgaven videre vil sette lys på. Mellom 2011-2013 ble innsigelser til plansaker behandlet av planavdelingen i Miljødepartementet. Etter regjeringsskiftet i 2013, bestemte den nye regjeringen at planavdelingen skulle flyttes til Kommunaldepartementet. Oppgavens teoretiske grunnlag består av to teorier, inkrementalisme og punktert likevekt. Inkrementalisme illustrerer en stabil og langsom endring i politiske beslutninger. Valgene politikerne tar, ligner beslutninger som er tatt i lignende situasjoner. Teorien om punktert likevekt fremmer et alternativt syn på inkrementalisme, og viser til at politiske beslutninger har tendens til å legge om til brå og raske endringer, etterfulgt av en periode med langsom endring. Oppgavens metodiske grunnlag består av en dokumentanalyse av alle innsigelser avgjort i departementet mellom 2011 og 2016. Dokumentene er hentet fra regjeringens nettsider, hvor alle avgjørelser i innsigelser fra 2000 til dags dato er tilgjengelig1. Til sammen utgjør 184 innsigelser oppgavens empiriske grunnlag. Det jeg har funnet i oppgaven viser en brå endring av hvilke hensyn som vektlegges i plansaker etter regjeringsskiftet i 2013. Dette illustrerer oppgaven ved at hensyn endrer seg, og ved at det oppstår en brå endring der vektlegging av lokale hensyn får en betydelig økning. Hovedkonklusjonen i oppgaven er at regjeringsskifter og overflyttingen av planavdelingen er de viktigste årsakene til at hensyn vektlegges ulikt over tid i innsigelser til plansaker. Hvilket parti som styrer departementet ansvarlig for plansaker, virker å ha stor betydning for hvilke hensyn som blir vektlagt. Funn i analysen virker å kunne vise en sammenheng mellom når vektlegging av hensyn til landbruk, natur og friluftsinteresser, og vektlegging av lokaldemokratiske hensyn til næringsvirksomhet og boligbygging har størst betydning for sakens utfall, og at årsaken er politiske føringer og signaler i arealplanlegging.